Emner:
- introduksjon
- Underramme foran
- Bakre underramme
- Underramme kontrollpunkter
Forord:
Underrammen er en egen del av karosseri hvor deler av suspensjon er montert, som f.eks ønskebein, av stabilisatorstang og styrehus. Underrammen tar opp kreftene som virker på bilen under kjøring. Mange biler har både foran og bak underramme. Underrammen er boltet til karosseriet.
Det er vanligvis stille blokker mellom underrammen og karosseriet for å dempe vibrasjoner. Etter å ha løsnet underrammens bolter må bilen ofte justeres da den kan ha forskjøvet seg over justeringspunktene. Ved bruk av plasseringsstifter kan underrammen kun monteres på en måte. I så fall er justering ikke alltid nødvendig hvis ingen andre justeringspunkter har vært løse.
Underramme foran:
Underrammen foran kalles også en forakselholder. For å feste opphengskomponentene til underrammen er den utstyrt med gjengede og ugjengede hull og utsparinger med festepunkter.
Følgende bilder viser en underramme til en BMW 3-serie (E90). Det første bildet er av en egen underramme uten vedlegg. Det andre bildet viser underrammen under karosseriet til BMW. Underrammen er delvis løsnet for å få ekstra plass ved demontering av motoren. Punktene hvor monteringsboltene går inn for å feste underrammen til sidebjelkene er angitt med røde piler.
Underramme bak:
Biler med uavhengig bakfjæring har også en underramme bak. Som med underrammen foran er hjulopphengsdelene som bærearm og stabilisatorstang montert på den. På bakhjulsdrevne kjøretøy er bakakseldifferensialen (kardan) også festet til underrammen.
De følgende tre bildene viser underrammen til en BMW 5-serie (E60) M5.
Det første bildet viser en oversikt over vedleggene. Det andre og tredje bildet viser underrammen i demontert og installert tilstand fra toppen (demontert) og bunnen.
Kontrollpunkter for underrammen:
Under en vedlikeholdsservice eller MOT må underrammen kontrolleres for følgende punkter:
- tilstand av monteringspunkter: rust og sprekker;
- tilstanden til monteringsgummi: sprekker, dehydrering og sprekkdannelse;
- tilstand for motormontering: sprekker, dehydrering og sprekkdannelse;
- tilstanden til monteringspunktene til støttearmene: rust og sprekker;
- tilstand av styrefestepunkter: rust og sprekker.
Ved mindre rust kan en underramme sveises fordi den ikke er et hjulføringselement. Se MOT-manualen for gjeldende rustgrad. Hvis hjelperammen viser alvorlige rustskader, sprekker eller har blitt deformert på grunn av skader, må den skiftes.
Relaterte sider:
