Emner:
- Algemeen
- Vernier caliper
- Skruemåler
- Skiveindikator
- Feilmåler
- Plastigage
generelle:
Måleverktøy brukes ofte i bilteknologi, for eksempel ved motorinspeksjon. Men måleverktøy brukes også til å måle tykkelsen på bremsebeleggene eller bremseskiven. For å utføre en måling er det viktig å kjenne til målenøyaktigheten som verktøyet er designet med. Sylinderdiameteren kan måles med de indre målekjevene på en skyvelære, men den er ikke nøyaktig nok (1/20 mm). En måleklokke er mye mer nøyaktig (1/100 mm).
De vanligste måleverktøyene i verkstedet og deres nøyaktighet er:
- Vernier caliper (0,05 mm, som er det samme som 1/20 mm.)
- Skruestørrelse (0,01 mm, eller 1/100 mm.)
- Skiveindikator (0,01 mm.)
- Følemåler (0,05 mm.)
- Plastigage (nøyaktighet avhengig av versjon).
Denne siden forklarer hvordan du stiller inn, leser og om nødvendig kalibrerer de tidligere nevnte måleverktøyene og gir eksempler på målinger.
Vernier caliper:
Kaliperen er et mye brukt måleverktøy innen bilteknologi. Med skyvelæret kan innsiden, utsiden og dybdedimensjonene til en komponent måles nøyaktig til tjuende millimeter.
Måling med fast målekjeve:
Størrelsen kan avleses ved å klemme komponenten i den faste målekjeven. Linjalen viser nå 20 mm. Dette er den ytre diameteren til ringen.
Måling med den indre målekjeven:
Den indre diameteren kan avleses ved å klemme målekjeven på innsiden av ringen. Dette er 18 mm. Dette betyr at ringen er (20-18) = 2mm tykk.
Måling med dybdemåler:
For eksempel, for gjenstander som ikke kan fjernes fra overflaten eller sylindre med bunn, kan høyden måles ved hjelp av dybdemåleren. Ved å plassere enden av dybdemåleren på overflaten og den tykke delen av kaliperen på komponenten, kan dens høyde bestemmes. I dette tilfellet bestemmes høyden på den svarte blokken:
For å lese av skyvelæret må man også se på tiendedeler av en millimeter. Stedet der den neste linjen på vernieren er nøyaktig den samme som linjalens linje, indikerer målingen i tideler av millimeter (tallet etter desimaltegnet). På bildet er 0-en til vernieren 1,1 cm, altså 11 mm fra linjalen. Linjen til tallet 10 på vernieren er også den samme som linjen på linjalen. Dette betyr at det er nøyaktig 11,0 mm blir målt.
Ved neste måling har vernieren forskjøvet seg litt til venstre og vi har å gjøre med et tall etter desimaltegn. Vi ser på stedet der den neste linjen på vernieren er nøyaktig den samme som linjalens linje. På bildet er 0-en til vernieren 1,1 cm, altså 11 (hele) millimeter. Linjen til tallet 9 på vernieren er også den samme som linjen på linjalen. Det betyr at det er målt nøyaktig 10,9 mm.
Målingen i bildet følger samme prinsipp. I dette tilfellet er 0-en til vernieren halvveis mellom 15 og 16 mm av linjalen. Da vet du allerede i prinsippet at desimaltallet skal være rundt 4, 5 eller 6. Linjene til linjalen og vernieren tilsvarer 5; så nå måles (15+0,5) = 15,5 mm.
Det er også små streker mellom tallene på vernieren. Disse indikerer fem hundredeler av en millimeter. Linjen mellom 0 og 1 på vernieren tilsvarer linjen på linjalen. På figuren, (10 + 0,05) = 10,05 mm. Å lese en femhundredel krever et trent øye.
I denne animasjonen blir lesing av vernieren tydeliggjort med røde piler.
En skyvelære kan også lages digitalt som vist på bildet. Dimensjonene til komponenten som måles kan avleses i det digitale displayet. Denne kan ofte også settes til både tommer og millimeter.
Det finnes også skyvelære med en analog skiveindikator der det digitale displayet er på bildet over. Denne kaliperen brukes ikke mye, men det avhenger bare av hva brukeren foretrekker å bruke.
Skruestørrelse:
Skrumåleren (også kalt mikrometer eller brakett mikrometer) kan brukes Worden brukes til å måle komponenter opp til 25 mm i størrelse med en nøyaktighet på en hundredels millimeter (0,01 mm). Med en omdreining av måletrommelen beveger målespindelen seg 0,5 mm.
Mikrometeret må alltid holdes i det isolerte håndtaket, fordi varmen fra hendene påvirker måleresultatet. Lokal oppvarming i mikrometeret kan føre til at materialet utvider seg litt. Spesielt for en måling hvor resultatet skal måles til nærmeste hundredel er det viktig å forholde seg til regelverket.
Komponenten som skal måles skal plasseres mellom ambolten og målespindelen. Ved å rotere måletrommelen beveger målespindelen seg frem og tilbake. Før målespindelen berører komponenten, må den siste avstanden strammes med følsomhetsskruen. Sensorskruen inneholder en klikkmekanisme som produserer en "klikkende" lyd når en viss kraft påføres. I det øyeblikket vet du at du ikke har lov til å snu måleren lenger. Hvis du strammer mikrometeret for mye, kan du få feil måleresultater. Måletrommelen kan låses mot videre rotasjon med låsespaken.
Nedenfor er et bilde av et mikrometer hvor størrelsen på et kulelager (måleobjektet) blir målt.
På bildet over har kulelageret en tykkelse på 13,43 mm. På den øverste skalaen ser du 10, med 3 linjer ved siden av. Hver linje er en millimeter, så 10+3=13 mm. Tallet etter desimaltegnet leses av på måletrommelen. Her er tallene 40 og 45. Hvis du ser nøye etter vil du se at linjen på skalaen er lik 43. Til sammen utgjør dette 13,43 mm.
Måletrommelen har en skala fra 0,0 til 0,49 mm. Dette er fordi skalaen med hele millimeter (til venstre for måletrommelen) også inneholder halve millimeter; de nederste linjene indikerer halve millimeter. En rekke eksempler er gitt nedenfor.
Hele millimeterne vises på den horisontale linjen. I dette tilfellet er det 13 mm. 16 mm-linjen på måletrommelen er lik den horisontale linjen på lesehylsen. Størrelsen angitt på dette bildet er (13 + 0,16) = 13,16 mm.
Linjen under linjen i skalaen til lesehylsen er synlig på bildet. Denne linjen under den horisontale linjen indikerer at den er en halv millimeter. I følge skalaen er den minst 5,5 millimeter (uten å ta hensyn til måletrommelen). Skalaen på måletrommelen indikerer 36. Størrelsen som nå er angitt er totalt (5,5 + 0,36) = 5,86 mm.
På dette bildet er linjen nederst på målestokken igjen nærmest måletrommelen. Så det er minst 12,5 mm igjen i henhold til horisontal skala. Vi legger deretter til den angitte verdien av måletrommelen; denne verdien er 0,35 mm. Så legger vi sammen 12,5 og 0,35.
Til sammen er dette (12,5 + 0,35) = 12,85 mm.
I dette bildet er den angitte størrelsen (16 + 0,355) = 16,355 mm.
Bildet viser skruestørrelsen en verdi på 75,235 mm. Skalaen på måletrommelen er mellom 23 og 24 mm. Fordi kaliberet er 75 mm, avviker skruestørrelsen med 0,235 mm. Hver måling som vil bli tatt vil derfor være for høy. Lesehylsen må dreies i forhold til håndtaket med en passende justeringsgaffel. Justeringsgaffelen kan sees på bildet over.
Før du måler med mikrometeret, må det først kalibreres. Feil kalibrering fører til målefeil! Skrustørrelsen kalibreres med et passende kaliber. Kaliberet på bildet nedenfor er nøyaktig 75,00 mm. Dette betyr at når skruemåleren måler kaliberet, må skrumåleren angi dette tallet nøyaktig. Hvis den målte verdien er feil, må vi først kalibrere skruestørrelsen ved å dreie den indre trommelen med gaffelen.
Ringeindikator:
En svært nøyaktig dybdemåling kan utføres med måleskiven. Den lille viseren på innsiden angir hele millimeter og den store viser tallet etter desimaltegn. Når viseren er plassert på en rett overflate skal den vise 0,00 mm som vist i figuren nedenfor. Den ytre ringen kan roteres for å tillate kalibrering. Hvis det måles 0,3 mm når den plasseres på et rett underlag, må den ytre ringen snus slik at den store viseren viser 0.
Skiveindikatoren på bildet indikerer 5,00 mm. Den lille hånden er på 5 og den store hånden er på 0. Hvis den store hånden var på 81 og den lille hånden er mellom 5 og 6, ville meteren indikere en verdi på 5,81 mm. Jo lenger målestiften presses oppover i bunnen, jo mindre blir avlest verdi.
Skiven i mikrometeret viser: 0.01 – 10 mm. Dette betyr at mikrometeret kan angi en verdi mellom 0.01 og 10 mm. Det er derfor ikke mulig å utføre en dybdemåling der dybden er 12 mm, fordi målestiften er for kort til det og viserne ikke kan indikere dette. For å kunne måle større verdier enn 10mm, leveres ulike forlengelser med mikrometeret. Et eksempel på dette kan sees på bildet. Forlengelsen måles her med mikrometer. Dette indikerer en verdi på 10,0 mm.
Kun den tønneformede delen måles, ikke skrugjengen. Ved å montere denne forlengelsen på mikrometeret er ikke lenger målestaven for kort. Verdien på for eksempel 12mm kan nå fortsatt måles. Det skal nå sikres at størrelsen på utvidelsen legges til den målte verdien. Her er et eksempel: når mikrometeret indikerer en verdi på 5,19 mm, er den faktiske størrelsen den målte verdien + lengden på målestiften, så 5,19 + 10,00 = 15,19mm.
Målinger er tatt med måleskiven på disse sidene:
Feilmåler:
Følemåleren brukes til å måle avstanden mellom to deler. Følemåleren består av en rekke metalllister som hver har forskjellig tykkelse. Tykkelsen er oppgitt på metalllisten. Den nederste stripen på følemåleren på bildet nedenfor viser "30". Dette betyr at metalllisten er 0,30 mm tykk.
For å måle avstanden mellom to deler, bør enhver metallstrimmel brettes ut og skyves mellom delene. Hvis stripen kan flyttes gjennom veldig enkelt eller til og med uten motstand, er plassen større enn tykkelsen på stripen. Så en tykkere metallstrimmel må brettes ut. Hvis stripen ikke lenger passer gjennom, er stripen for tykk. Hvis stripen kan skyves mellom delene med litt motstand, så er det riktig størrelse.
Følgende figur måler den endelige klaringen til en stempelring.
Målinger er gjort med følemålere på disse sidene:
Plastigage:
Plastigage kan brukes til å kontrollere klaringen mellom glidelagrene. Plastigage er en spesiell plasttråd som skal påføres den delen som klaringen skal måles mellom. Lagerhetten må da sikres slik at plastigagen presses flatt. Deformasjonen av plastigagen er et mål på klaringen.
Det finnes forskjellige farger på plastigage. Hver farge representerer en annen størrelse.
- Grønn: for en lagerklaring på 0,025 til 0,076 mm.
- Rød: 0,050 – 0,150 mm.
- Blå: 0,102 – 0,229 mm.
- Gul: 0,23 – 0,51 mm.
På denne siden utføres en måling med plastigage:
Relaterte sider:
