Emner:
- I forkant av
- VAG-ordninger generelt
- VAG-diagrammer: trådfarge, trådmåler, komponentkoder og referanser
- VAG-diagrammer: pluggkoding og pinnetilordninger
- VAG-diagrammer: pluss-, jord- og signalledninger til en aktiv sensor
- VAG-diagrammer: skjermede ledninger
- VAG-ordninger: nettverk
- Oppgave: Les VAG-diagrammer
- HGS datalysskjema
- HGS data vindusviskerdiagram
I forkant av:
Timeplanene på denne siden er alltid beregnet på pedagogisk bruk. Det legges ikke vekt på type bil eller versjon, men på forklaringen på hvordan man leser et slikt diagram. De relevante kjøretøydataene og - til forklaringen - irrelevante data er utelatt.
Følgende informasjonskilder ble brukt til diagrammene:
- VAG-ordninger: ElsaWin / ErWin;
- HGS dataplaner: Hella Gutmann Solutions.
Spør produsentene/utviklerne ovenfor for å få tilgang til databasen deres. Noen ganger er det årsabonnement, andre ganger kan du kjøpe en påloggingstid på for eksempel en time, 24 timer, en uke, måned eller år.
Eieren av denne nettsiden gir ingen skjemaer til tredjeparter og krever ingen opphavsrett til skjemaene vist nedenfor.
VAG-ordninger generelt
De følgende avsnittene inneholder noen diagrammer av VAG (VW, Audi, Seat, Skoda). Betydningen av en rekke symboler, forkortelser og referanser er forklart.
Komponentkoder er vist i hvert diagram. Disse kodene tjener til å holde diagrammet klart og ikke overbelastet med tekst. På denne måten er det også lettere å holde tidsplaner universelle. Å oversette en forklaring er enklere enn å gjøre språkendringer i hvert enkelt skjema. Bare de viktigste komponentene som kreves for forklaring er nevnt i teksten.
VAG-diagrammer: trådfarge, trådmåler, komponentkoder og referanser:
Vi ser på betydningen av forkortelsene av trådfargene, tykkelsene, komponentene og referansene i VAG-diagrammet.
Batteriet er vist nederst til venstre i diagrammet med komponentkode A. Følger vi den stiplede linjen oppover kommer vi til en forbindelse til SA.
Den stiplede linjen er faktisk en direkte forbindelse til sikringsskapet. SA er komponentkoden til sikringsskapet på batteriet.
I den grå blokken under SA er SA1 til SA7. Dette er sikringene; SA1 er den første sikringen i denne komponenten.
Formen på sikringsskapet i diagrammet viser at det faktisk er større; de taggete linjene til venstre og høyre viser at sikringsskapet fortsetter i neste diagram, med enda flere sikringer.
Fra SA1 er det en svart linje nedover; dette fører til komponent C. I forklaringen finner vi at C er koden for dynamoen. På dynamoen er den svarte ledningen koblet til B+. B+ er (batteri pluss) forbindelsen koblet til batteriets positive pol ved hjelp av en sikring. Trådtykkelsen er 16.0 mm² og fargen sw er tysk for "schwartz" som betyr svart på nederlandsk.
På dynamoen finner vi ytterligere to koblinger, hvorav den ene er jordforbindelse (direkte med motorblokken) og en LIN buss-forbindelse. Dette gjelder en blå 0,5 mm² ledning som går over til en fiolett-hvit (vi/ws) 0,35 mm² ledning. Denne LIN-bussledningen er også koblet til J367 (kontrollenhet for batteriovervåking) og går til referanse 200. Vi kommer tilbake til denne referansen senere.
Styreenhet J367 er koblet med to ledninger til sikringene SB22 og SC5. Stjerner (*) kan sees øverst.
Ved SB22 * og ved SC5 *2. Dette har med årsmodell å gjøre: * til og med mai 2010 og *2 fra mai 2010. Har vi å gjøre med en bil fra 2011 gjelder rød/gul ledning til sikring 5 i sikringsskap SC.
Fra kontrollenhet J367 går en svart 25 mm² ledning til et jordingspunkt med kode 624. Kulen er hvit: dette er en skruforbindelse på karosseriet. Med koden 624 kan vi finne den nøyaktige plasseringen i kjøretøyet. De svarte prikkene på den samme horisontale linjen er noder: disse jordledningene er koblet til skrueforbindelsen 624. Dette er et vanlig jordpunkt på en skruforbindelse og kalles også en "jordsveis".
I diagrammet ovenfor ser vi også komponent B (startmotoren) og D (tenningsbryteren). Denne delen er uthevet i følgende diagram. Over startmotoren (B) ser vi to ledninger: en tykk svart ledning (25 mm²) og en relativt tynnere rød/svart ledning.
På toppen av den svarte ledningen ser vi et rektangel med en 2. Dette er en referanse til en annen del av diagrammet. Dette refererer til den horisontale linjen under diagrammet.
Alle motorromsdiagrammer er nummerert som følger: under det første diagrammet starter den horisontale linjen med 1 og slutter på 14. Det andre diagrammet starter med 15 og fortsetter til 28. Det siste diagrammet slutter med 238. Hvis vi ser på referanse 2, vil vi se etter denne koordinaten på den horisontale linjen. Tilfeldigvis er referansen nå på det samme bildet. Ser vi opp på nummer 2 finner vi en svart 25 mm² fra plusspolen på batteriet til referanse 10. Denne referansen går til nummer 10 på den horisontale linjen. Slår vi opp her finner vi igjen referanse 2. Dette betyr at disse sorte ledningene faktisk er koblet sammen og faktisk er én ledning.
Ordning 2 er en videreføring av tidligere ordning. Den horisontale linjen starter nå på 15. Dette diagrammet viser sikringsskapet (SB) i dashbordet og et relé (J317).
Øverst til venstre er det en rød ledning med referanse 10. Følger vi denne henvisningen til (forrige) diagram kommer vi frem til sikring 3 i sikringsholder A. Positiven kommer derfor fra sikringsholderen på batteriet. Denne positive forbindelsen er koblet til forskjellige andre positive sveiser (A170, A40 og A32) via den positive sveisen (B52). De positive sveisene er forbindelser der flere positive ledninger er koblet til hverandre.
Det positive slutter også ved relé J317. Klemme 30 på dette reléet er derfor alltid strømførende, uavhengig av om tenningen er på eller av. Klemme 86 forsynes via sikring SB20 eller SC5, avhengig av årsmodell. Når dette reléet er slått på, overføres spenningen til sikringsholderen SB via klemme 87. Sikringene SB28 til SB33 blir da forsynt med spenning. Dette reléet er derfor ansvarlig for strømforsyningen til flere komponenter som kun mottar spenning når releet er slått på. Men hvilken komponent sørger for dette? Vi ser på referanse 60 på terminal 85.
VAG-diagrammer: pluggkoding og pinnetilordninger:
I det forrige diagrammet så vi etter komponenten som er ansvarlig for å slå relé J317 på og av. Vi slo opp diagrammet det refereres til. Ved nummer 60 på den horisontale linjen ser vi opp og kommer over referanse 22. Denne sw/gr (svart/grå) ledningen fra begge diagrammene er i virkeligheten en ledningsforbindelse. Vi kommer til kontrollenhet J623 (motorstyreenhet). Dette betyr at komponentene som forsynes med spenning via sikringene SB28 til SB33 i forrige diagram, slås av og på indirekte av motorstyringsenheten.
De relevante komponentene som er koblet til dette er: varmeelementet for lambdasensoren, drivstoffdoseringsventilen, magnetventil for ladetrykkbegrensningen, vekselventilen til EGR-kjøleren, ECU-en til glødepluggene, bremselysbryteren og clutchposisjonssensoren. Når tenningen er slått av, er ikke reléet aktivert, og det er ingen strøm til disse komponentene.
Det er en rekke plugger på motorkontrollenheten J623. En av disse er T94. Dette er en 94-pinners plugg (så 94 mulige tilkoblinger fra 1 til 94, som ikke alle må være opptatt). Alle ledninger koblet til ECU i dette diagrammet er koblet til kontakt T94. Hver ledning har et nummer, for eksempel /26. Dette betyr at denne ledningen er i posisjon 26 til kontakt T94. Vi noterer dette som T94/26. Hvis vi går med en breakout boks For å måle ser vi etter koblingen T94/26 i oversikten.
I tillegg til tilkoblingene til ECU, har hver komponent også sin egen koblingskoding og pinnetilordning. Vi slår opp komponentkodene G79 og G185 i forrige diagram. Dette er kodingen av gasspedalsensorene. De to sensorene er i ett hus. Det er en plugg med seks tilkoblinger på huset. Kodingen til den seks-pinners pluggen er T6b. Tilkoblingene er 1 til 6. Tilkoblingen lengst til venstre har koden T6b/2. Denne koblingen kobles til T94/15 på motorstyringsenheten med en grå/gul ledning. Funksjonen til hver ledning og tilkobling diskuteres i neste avsnitt.
VAG-diagrammer: pluss-, jord- og signalledninger til en aktiv sensor:
Følgende diagram viser et utsnitt med gasspedalsensorene G79 og G185 fra forrige diagram. Vi ser seks sammenhenger i huset; tre for G79 og tre for G185.
Pin 2 på kontakt T6b er koblet til T94/15 på motorens ECU. Denne sier: 5V. Dette er den positive forbindelsen til den aktive sensoren. Den blå ledningen på pinne 3 på sensoren er jordledningen (0 volt). Den midterste (brun/grønn) er signalledningen.
Motorens ECU påfører en spenning på 5 volt til gasspedalsensoren, som er en applikasjon av potensiometer. Avhengig av posisjonen til gasspedalen, sender elektronikken en spenning til ECU. Pilen på motstanden (løperen) beveger seg opp eller ned når du betjener gasspedalen.
- Pil ned: signalspenning høy.
- Pil opp: lav signalspenning.
- Jo høyere pilen er, jo mer spenning absorberes av motstanden før den når løperen.
De grensesnittelektronikk i ECU oversetter nivået på denne signalspenningen til gasspedalposisjonen. Den andre sensoren er innebygd for sikkerhet. Biskopen er omvendt her; dette betyr at signalspenningen er omvendt proporsjonal: hvis spenningen ved sensor 1 øker, vil spenningen til sensor 2 avta. Hvis dette er oppfylt, aksepterer ECU dette signalet.
I neste diagram har vi igjen å gjøre med aktive sensorer. I dette tilfellet har ikke sensorene hver sine strømledninger, men dette er fordelt. I dette diagrammet ser vi blant annet følgende komponenter:
- G247: drivstofftrykksensor;
- G581: posisjonssensor ladetrykkregulator;
- G40: Hallsensor.
Vi skal først se på drivstofftrykksensoren. På pinne 2 på kontakt T3o kobles denne sensoren til T60/40 på motorstyringsenheten ved hjelp av en gul/grå ledning. Vi kan anta at dette er signalledningen. I tillegg til denne signalledningen skal sensoren også utstyres med en positiv og jordingsledning. Vi ser på pinne 1 på kontakten T3o. Denne brune ledningen forbinder de brune ledningene til de andre sensorene ved indikasjon 85. Dette tallet kan sees både til venstre og høyre for den horisontale koblingslinjen. I legenden omtales dette som "jordskjøt 1 kabelstreng, motorrom".
Nesten det samme gjelder for den positive ledningen: de positive ledningene er indikert med D141 (positiv sveis 5v motorrom).
Når vi har med en feil å gjøre er vi interessert i hvor selve positiv- og jordledningene kommer fra. Vi følger referansene.
Plusssveis (D141) og jordsveis (85) er vist i følgende diagram. Disse positive og jordede ledningene kommer sammen ved pluggforbindelsene T60/10 og T60/51 på motor-ECU.
Komponent GX5 er magnetventilen til EGR. G212 og V338 er posisjonssensoren og den elektriske motoren til EGR-ventilen.
VAG-diagrammer: skjermede ledninger:
Et magnetfelt kan forårsake interferens med et sensorsignal. Med en rekke signaler kan dette få negative konsekvenser for motorens funksjon. For å redusere påvirkningen av dette interferenssignalet så mye som mulig, er signalledningen pakket inn av en separat ledning som er koblet til jord av ECU ved hjelp av filterkretser. Skjermede ledninger brukes ofte til signalledninger til:
- gass posisjon sensor;
- induktiv veivaksel sensor;
- bankesensor.
I diagrammet ser vi at ledningene til komponent G61 (bankesensor) er sirklet med en brutt stiplet linje. Denne sirkelen er koblet til 0,35 av ECU med en svart 38 mm².
VAG-ordninger: nettverk:
Følgende diagram viser en LIN bussnett av en master (J519 – kontrollenhet for elektrisk installasjon) og to slaver. LIN-bussen er et en-leder kommunikasjonssystem. Det betyr at kommunikasjonen mellom de ulike kontrollenhetene skjer via kun én ledning.
- G578, G273, G384: sensorer for alarmsystem, helningsvinkel og innvendig overvåking. De tre sensorene er plassert i ett hus;
- H12: alarmhorn.
Masteren kommuniserer med slavene via vi/ws (fiolett-hvit) LIN-bussledning. I diagrammet er denne ledningen indikert med nummeret: B549.
Strømledningene til sensorene går via ulike referanser til positive og jordingspunkter i andre diagrammer. Hvordan vi kan slå opp dette er beskrevet i et av de første avsnittene på denne siden.
Den CAN bus system er vist i følgende diagram. Kommunikasjon skjer via to ledninger: CAN-høy (B397) og CAN-lav (B406).
Kontrollenhetene som vises er:
- J386: dørkontrollenhet på førersiden;
- J387: dørkontrollenhet på passasjersiden;
- J533: gateway.
Dørstyringsenheten J386 er koblet til de andre kontrollenhetene i nettverket via CAN-bussledningene. I tillegg til CAN-bussen kan det også sees en LIN-bussledning på pinne 15 på denne kontrollenheten. LIN-bussledningen kobles til sidespeilet.
Når vi ønsker å slå opp alle styreenhetene til dette bussystemet, ser vi på hva de horisontale linjene til B397 og B406 er koblet til. Disse linjene går gjennom ti andre skjemaer, der hver ordning har en eller flere kontrollenheter koblet parallelt med disse CAN-bussledningene.
Les VAG diagrams kommando:
Ved å lese og forstå forklaringen ovenfor, vil du bli kjent med symbolene, forkortelsene og referansene til VAG-ordningene. Neste oppgave gir deg muligheten til å gjøre en øvelse med kunnskapen du har tilegnet deg. Nedenfor finner du en pedagogisk oppgave om diagramlesing som består av et komplett diagram over et komfortsystem, et spørreskjema og et ark med svar. Prøv selvfølgelig å svare på spørsmålene først før du ser på svarene!
HGS datalysskjema:
Det elektriske diagrammet nedenfor kommer fra HGS-data og er fra en BMW. Under diagrammet viser forklaringen betydningen av tallene og forkortelsene. De øverste og nederste linjene i diagrammet er batteriet pluss og minus R betyr: radiomodus; dette kalles også terminal 75. Klemme 15 er vist nedenfor: spenning tilføres denne når tenningen er slått på.
De positive koblingene 30, R og 15 er koblet til sikringsskapet P21 med rød (rt), grønn (gn) og lila (li). Fire ledninger går fra sikringsskapet til styreenhet 08 og til lyssensoren (B19).
Rattstammebryteren S21sc betjenes av føreren av kjøretøyet. Posisjonen til bryteren overføres til ECU. Pinne 9 og 7 på bryteren er koblet til pinnene 12 og 13 på ECU med en blå og hvit ledning.
I ECU er posisjonen til bryteren oversatt til kontroll av belysningen. Hver lampe har sin egen tilkobling til ECU. I det øyeblikket sjåføren slår på sidelysene, slår ECU-en på forsyningsspenningen til følgende lamper: E01, E02, E51, E52, E65, for ikke å snakke om dashbordbelysningen: 58d.
Det kan også ses at det er en LIN-buss-kommunikasjon mellom lysmodulens styreenhet, lyssensor og kombiinstrumentet.
Det er flere grunnpunkter. Plasseringen av disse jordforbindelsene kan finnes i legenden.
Teksting:
F108 Maxi sikring 200 A
5A sikring 5A (3)
15 Tenning på – 15
30 Batterispenning – 30
31 Messe – 31
50A Maxi sikring 50 A (2)
58d Instrumentbelysning
A08 Lysmodul
A20m ECU multifunksjonsenhet
B19 Lyssensor
E01 Venstre parkeringslyspære
E01a Nærlyslampe Venstre
E01b Fjernlys Venstre
E02 Parkeringslyspære Høyre
E02a Nærlys Høyre
E02b Fjernlys Høyre
E51 Baklys venstre
E52 Baklys Høyre
E65 Nummerskiltlys
G05 Masse ved venstre frontlykt (4)
G06 Masse ved høyre frontlys (3)
G29-messe ved kardantunnelen (2)
G52 Bagasjeromsmasse R (2)
G63 Bakke under førersetet
L LIN buss (3)
P21 Innvendig sikringsskap
P21i Combi instrument
P51 Hovedsikringsskap for bagasjerom
R Radioposisjon – R
S21sc Rattstammebryter
X20 Rattstammetilkobling (3)
X23 Tilkobling bak venstre dashbord
X24-tilkobling bak dashbord høyre (2)
HGS datavisker tidsplan:
Diagrammet under viser vindusviskerinstallasjonen av en Smart. Viskermotorene slås på og av via reléet. K09r-reléet er for den bakre viskermotoren og kobles til jord av kontrollenheten. Bryteren er ikke i direkte forbindelse med reléet; kontrollenheten slår på releet når:
- bryteren i posisjon 1 (intervall), posisjon 2 (konstant hastighet) eller posisjon 3 (høy hastighet);
- ved kontroll med diagnoseutstyr, for eksempel under en aktuatortest.
På den bakre viskermotoren er den svarte/røde ledningen på pinne C den positive ledningen; Denne koblingen kobles til klemme 17 på tenningslåsen via sikringen (F15). Når tenningen er slått på er det alltid spenning på pinne C.
Den brune ledningen er jordledningen; Denne ledningen kobles til jordpunkt G55, til venstre i bagasjerommet, via kobling X51 i bakluken.
En grønn/blå ledning er koblet til pinne B som går til klemme 87 (ikke synlig i diagrammet) på reléet (tilkobling 1). Hovedstrømmen slås på og av på dette tidspunktet.
Når viskerbryteren S27W er slått på, kobler ECU terminal 85 på relé K09r (styrestrømutgang) til jord. Reléet er aktivert i det øyeblikket. Mindre enn et sekund senere stopper kontrollen. Vindusviskermotoren fullfører sin bevegelse takket være kontaktplaten. Den forblir i nullstilling til releet aktiveres igjen i et sekund. Vi kaller dette intervallet. Det er en liten pause mellom hver frem og tilbake bevegelse av viskerarmen. Tiden mellom kommandoer kan ofte justeres på vindusviskerhendelen.
Bryterne i vindusviskermotoren er faktisk den ledende kontaktplaten og glidekontaktene.
Frontviskermotoren (M11) fungerer på samme måte. Tilkobling B er jordforbindelsen, A posisjon 1 (lav posisjon og intervall), E posisjon 2 (høy hastighet) og D for å la motoren gå tilbake til null posisjon ved hjelp av den ledende kontaktskiven.
Teksting:
#1 Motstand
#2 Diode
15A sikring 15A
20A sikring 20A
30 Batterispenning – 30
31 Messe – 31
50A Maxi sikring 50 A
A10c Sentral elektroinstallasjon interiør
CC CAN buss komfort (2)
C53-kobling venstre D-stolpe (2)
CB CAN-buss (2)
G05 Bakke ved venstre frontlykt
G23 Masse bak dashbord L (2)
G51 Bagasjeromsmasse L
K09 Vindusviskermotorrelé
K09r Viskermotorrelé bak
M11 Vindusviskermotor
M14 vindusspylerpumpe
M51 Viskermotor bak
S21ig Tennings-/startbryter
S27w Bryter for vindusvisker/spyler
X55 Bakluketilkobling
