Emner:
- tilhengerfeste
- Sengetøy
- 7-pins stikkontakt (standard)
- 13-pins stikkontakt (uten CAN-buss)
- 13-pins stikkontakt (med CAN-buss)
- Hjelpekobling og bruddbremseanordning
Tilhengerfeste:
Tilhengerfestet monteres vanligvis på bilen i etterkant. Du kan ofte velge mellom:
- Et hengerfeste med fast kule
- Et hengerfeste med avtagbar kule
- Et elektrisk uttrekkbart hengerfeste
Tilhengerfestet med avtagbar kule er oftest montert (se bildet). Selve tilhengerfestet er ofte U-formet og skrus inn i kassebjelkene på bilen i begge ender. På andre biler kan det være en metallstang som bare monteres på baksiden av kassebjelkene.
Montering av hengerfeste er ofte ganske enkelt. Når den bakre støtfangeren er fjernet (og ofte også baklysenhetene), kan støtfangerbjelken i stål fjernes. Tilhengerfestet tar sin plass. Denne må da festes til karosseriet med 4 eller 6 bolter (konsulter produsenten for tiltrekkingsmomenter, dette er veldig viktig!) Vær oppmerksom på at det er biler som det fortsatt må bores hull for i karosseridelene!
Det skal være igjen nok plass til slepekula, eventuell knapp for demontering/montering og selvfølgelig grenuttaket. Denne skal også være tilgjengelig. Det er ofte vanskeligere å koble til kabler. Dette vil bli forklart i neste kapittel.
Kabling:
Ved kjøp av hengerfeste kan du velge en 7-polet eller en 13-polet stikkontakt. Forskjellen er at 13-pinners har en konstant og et svitsjet pluss, som er nødvendig for at kjøleskap og innvendig belysning skal fungere i for eksempel en campingvogn. Dette er detaljert beskrevet (med pinneoppgaver og farger) på siden terminalmerker (kontakt).
Bildene nedenfor gir innsikt i kablingen til standard 7-pinners, standard 13-pinners eller 13-pinners CAN-buss tilhengerfeste.
7-pins stikkontakt (standard):
Et ledningsnett går direkte fra stikkontakten til baklysene. Dette er den enkleste versjonen. Det er ofte ferdige sett som er spesiallaget for en bestemt type bil, slik at pluggene til baklyktene kan kobles til ledningssettet. Pluggene til kabelsettet må da monteres på baklysene igjen. Dette betyr at kablingen ikke må justeres fordi kun pluggene er klikket riktig sammen. Denne kablingen kan installeres veldig raskt og enkelt.
Et eksempel på et slikt standardisert ledningsnett kan sees på bildet nedenfor.
Bildet viser ledningsnettet til en Volkswagen Polo 9N. Dette ledningsnettet er montert mellom standardpluggene og baklysene. Fordi ledningsnettet er spesielt designet for denne Poloen, har alle kabler riktig lengde og ledningene er i riktig posisjon i pluggene. Nedenfor er en forklaring på hva betegnelsene A til D står for:
- A: Pluggene til baklysene klikkes inn her.
- B: Disse pluggene klikkes inn i baklysene.
- C: Dette er jordkabelen og skal monteres til et jordingspunkt på karosseriet.
- D: Disse åtte kablene er for 7-pins kontakten. Den ene ledningen har som funksjon å slå av tåkebaklyset på bilen når dekselet til stikkontakten åpnes. Fra plugg A går spenningene til både plugg B (til baklysene) og ledningene til stikkontakten (D). Dette ledningsnettet har ikke et konstant eller byttet pluss. For dette formålet må det installeres en 13-pins stikkontakt og to ledninger må trekkes til fronten av bilen for å koble dem til sikringsskapet.
13-pins stikkontakt (uten CAN-buss):
Kabler går fra stikkontakten til baklysene (som med 7-pinners). Baklysene styrer direkte tilhengerlys. Med en 13-pins stikkontakt er det også en konstant og et svitsjet pluss. Disse kobles til 12 volt via sikringsskapet (under dashbordet eller under panseret). Konstant pluss har alltid spenning, og koblet pluss får kun spenning når tenningen er på klemme 15 (tenning på, eller når motoren har startet).
Kablingen går naturlig nok fra innsiden (over terskel), men kan også gå til fronten via høyre side. Dette avhenger av kjøretøytypen. I noen biler går ledningene også under bilen fra baksiden til fronten.
| 1. | L | Blinklys venstre | Geel |
| 2. | 54G | Tåkebaklys (tidligere konstant pluss) | Brun/blå |
| 3. | 31 | Mass | Wit |
| 4. | R | Blinklys høyre | Grønn |
| 5. | 58R | Baklys, høyre sidemarkør, skiltlys | Brown |
| 6. | 54 | Bremselys | Red |
| 7. | 58L | Baklys, sidemarkør Venstre | Svart |
NB! Pinnetilordningene er standardisert på strømskinnen. Ledningsfargene kan variere fra produsent til produsent. Sjekk riktig installasjonshåndbok eller fabrikkdata!
13-pins stikkontakt (med CAN-buss):
CAN-bussversjonen bruker en kontrollenhet. Denne kontrollenheten styrer belysningen (unntatt bremselysene) på tilhengeren. CAN-buss-ledninger går fra BCM (On-Board Control Module, hver produsent har sitt eget navn) til styreenheten for tilhengerfeste. Informasjon om hvilken belysning som skal være på sendes via disse CAN-bussledningene. En tilleggsfunksjon til dette CAN-bussystemet er at det gjenkjenner når et lys er defekt på tilhengeren. En melding vil bli gitt til sjåføren. Dette overvåkes kontinuerlig av tilhengerens kontrollenhet, slik det normalt gjøres i dag i en bil med defekt belysning.
Bremselysene styres separat, slik at hvis det er en CAN-buss-feil på tilhengerens styreenhet, vil bremselysene fungere. De konstante og svitsjede positive ledningene er også til stede for strømskinnen. Disse fungerer nå også som strømforsyning for tilhengerens styreenhet.
Tilhengerens kontrollenhet vil alltid måtte kodes av merkediagnoseutstyr.
13-pins kontakten kan designes som en Jaeger (den vanligste) eller Multicon. Multicon West er en kombinasjon av en 7-pinners og en 13-pinners stikkontakt. En 7-pins tilhengerplugg kan monteres uten problemer. Kun de store, indre kontaktene brukes (nr. 1 til 7). I så fall forblir de ytre tomme. Det er ikke nødvendig å bruke en adapterplugg. De ytre kontaktene brukes kun hvis en 13-pins plugg av samme type er tilkoblet.
| 1. | L | Blinklys venstre | Geel |
| 2. | 54G | Tåkebaklys (tidligere konstant pluss) | Blauw |
| 3. | 31 | Mass | Wit |
| 4. | R | Blinklys høyre | Grønn |
| 5. | 58R | Baklys, Høyre sidemarkør, skiltlys | Brown |
| 6. | 54 | Bremselys | Red |
| 7. | 58L | Baklys, sidemarkør Venstre | Svart |
| 8. | 8 | Ryggelys | Grey |
| 9. | 9 | Konstant pluss (f.eks. for innvendig belysning) | Brun/blå |
| 10. | 10 | Switched plus (f.eks. batteri eller kjøleskap campingvogn) | Brun/Rød |
| 11. | 11 | Tom stilling (eventuelt jordet) | hvit rød |
| 12. | 12 | Tom stilling | - |
| 13. | 13 | Mass | Svart / hvit |
NB! Pinnetilordningene er standardisert på strømskinnen. Ledningsfargene kan variere fra produsent til produsent. Sjekk riktig installasjonshåndbok eller fabrikkdata!
Multicon Feder:
Multicon Feder er forgjengeren til Multicon West. Forskjellen mellom disse er de ytre pinnetilordningene; 8 til 13. På Multicon Feder (se bilde) er disse flate kontakter og på Multicon West er disse runde pinner.
'Feder'-forbindelsen brukes ikke lenger i dag, fordi den er mer følsom for interferens enn 'vesten'. Det er også mulig å koble til en 7-pins plugg til denne kontakten, for eksempel en enkel henger eller en sykkelholder.
Hjelpeclutch og bruddbremseanordning:
For å feste en tilhenger på riktig måte til kjøretøyet, er det lovpålagt å bruke en hjelpekobling eller bruddbremseanordning. Hvis tilhengeren løsner fra tilhengerfestet på grunn av en defekt eller feil handling under kjøring, må det finnes et sikkerhetssystem som da trer i kraft.
For tilhengere med en maksimal masse (av tilhengeren inkludert last) opp til 1500 kg, er bruk av en hjelpekobling tilstrekkelig. En hjelpekobling er ikke annet enn en tykk stålkabel som festes til tilhengeren på den ene siden og monteres på bilen på den andre. Hvis tilhengeren løsner fra tilhengerfestet under kjøring, vil kabelen sørge for at tilhengeren fortsetter å følge bilen. Hjelpekoblingen betjener ikke tilhengerbremsen.
Dersom tilhengerens maksimale masse er mer enn 1500 kg, skal den være utstyrt med bruddbremseinnretning. Avbruddsbremseanordningen består av en stålkabel som setter på håndbremsen på tilhengeren når den løsner fra tilhengerfestet under kjøring. Stålkabelen er tynnere enn med en hjelpekobling; kabelen må knekke med en viss strekkkraft etter at håndbremsen er satt på. Tilhengeren bremser da uavhengig uten å være koblet til bilen. Det er ikke tillatt å ha både hjelpekobling og løsbremseinnretning på én tilhenger. I en nødsituasjon vil hjulene på tilhengeren låse seg på grunn av utbryterbremseinnretningen, mens den trekkes med av bilen med hjelpekoblingen.
Bildene til høyre viser fire alternativer for montering av hjelpekoblingen og utbryterbremseinnretningen. Kabelen skal til enhver tid kobles til en fast del av hengerfeste eller karosseri på bilen. På figur 1 er det montert en spesiell brakett på tilhengerfestet. Kabelen skal legges i en løkke i braketten.
I figurene 2, 3 og 4 er kabelen festet til et fast punkt på karosseriet. Dette faste punktet kan også være et hull i tilhengerfestet der kulen er montert. Også her kan det legges en ekstra løkke rundt slepekula, som vist i figur 4. Det er forbudt å legge kabelen i en løkke over tilhengerkulen uten at denne kabelen eller løkken er koblet til en fast del av tilhengerfestet eller karosseriet. Boten er i dag på over 150 euro.
I biler med (elektronisk) sammenleggbart hengerfeste er det ofte ikke mulig å montere en brakett som på bilde 1 ovenfor. Slepekulen er ofte forskjellig i form; denne er ofte kvadratisk eller rektangulær. Det er ofte et øye på selve ballen som kabelen kan monteres i, men erfaring viser at dette ikke alltid er tilfelle. Produsenten, i dette tilfellet også forhandleren, kan levere tilbehør som passer til den aktuelle tilhengerkulen. Spør merkevareforhandleren om dette.
Når du installerer kabelen, pass på at den ikke kan berøre bakken mens du kjører, selv om bilen kollapser bak. Skader på kabelen fører til et upålitelig sikkerhetssystem.
