Emner:
- Algemeen
- Konstruksjon og drift av smøresystemet
- Kjøling
- Tørrsumpsystem
generelle:
De bevegelige delene i motoren må konstant smøres mens den går. Dersom smøringen er utilstrekkelig, for eksempel på grunn av en defekt i oljepumpen, alvorlig intern forurensning eller et altfor lavt oljenivå, vil det oppstå friksjon. Friksjon betyr at deler kommer i direkte kontakt med hverandre og det er ingen oljefilm mellom dem. Resultatet er at det oppstår ytterligere støy og slitasje, som får motoren til å svikte i løpet av svært kort tid. Smøresystemet har derfor en av de viktigste oppgavene i hele motoren. Smøreeffekten oppnås med motorolje.
Konstruksjon og drift av smøresystemet:
Oljepumpen sørger for tilførsel av motorolje til komponentene i motorblokken. Oljepumpen er montert i bunnen av motorblokken og henger, dersom motoren ikke er utstyrt med tørrsumpsystem, ofte helt eller delvis i oljesumpen. Oljepumpen drives via en kjede eller gir som er direkte koblet til veivakselen. Bildet viser hvordan oljepumpen (via bunngiret) drives av veivakselen.
Når veivakselen dreier, drives oljepumpens tannhjul av kjedet. Pumpen vil begynne å rotere internt og suge oljen fra oljepannen. Før oljen kommer inn i oljepumpen, renner den først gjennom en sil. Denne silen holder på grove smusspartikler. Denne silen er også umiddelbart synlig når oljepannen er demontert.
Oljen pumpes gjennom pumpen oljefilter klemt. Fra oljefilteret sprer oljen seg gjennom ulike oljekanaler. En del oljekanaler går til veivakselen, slik at vevstagslagrene blir smurt. Oljen tilføres også stempelet gjennom koblingsstangen. Oljen treffer bunnen av stempelet. Dette sikrer at stemplet kan spre varmen. Den varme oljen faller tilbake ned i oljepannen. Dette kan sees på bildet under.
Det er også en eller flere oljekanaler som fører til sylinderhodet. Der er oljen jevnt fordelt over blant annet kamakslene. Fordi det er hull i røret, når tilstrekkelig olje til alle deler av kamakselen for smøring.
Flere returkanaler går fra sylinderhodet til oljepannen. Oljen renner også gjennom denne når oljen fylles på av en person. Oljen synker sakte ned i oljepannen via disse returkanalene.
I tillegg til oljekanalene er også ulike kjølevæskekanaler synlige når sylinderhodet er demontert. Olje- og kjølevæskekanalene går tett inntil hverandre.
Kjøling:
På bildet over kan du se at stempelet kjøles av oljen som tilføres av koblingsstangen. Det er hull på toppen av vevstangen for å smøre stempeltappen i "den lille enden" eller "øvre vevstangsøyet". Fra dette stedet sprøytes det også olje på undersiden av stempelet.
Det finnes også andre måter å avkjøle stempelet på, nemlig gjennom et hull i koblingsstangbasen eller en separat oljedyse. Denne dysen er vist på figuren. En oljestråle sprayes mot bunnen av stempelet gjennom dette hullet i koblingsstangen eller oljedysen.
Tørrsumpsystem:
Et tørrsumpsystem er en del av smøresystemet der motoren ikke er utstyrt med en sumppanne. I motorsykler, racer- og rallybiler henges motorblokken så lavt som mulig over veibanen for å oppnå et optimalt tyngdepunkt. Det vil også ha en positiv innvirkning på kjøretøyets aerodynamikk, fordi motoren ikke lenger er i veien for å forme karosseriet. Oljepannen begrenser mulighetene på grunn av størrelsen. Andre fordeler er at oljen ikke lenger kan skvulpe rundt i oljepannen som følge av at det oppstår g-krefter og at det er bedre kjølemuligheter for oljen.
Et eget oljereservoar brukes til å samle opp oljen. To oljepumper brukes til å pumpe oljen som har strømmet ned fra motoren til reservoaret, og fra reservoaret tilbake til motoren.
Oljepumpen som har ansvaret for å flytte oljen fra motoren til reservoaret bør ha større kapasitet, fordi det ofte suges inn mye luft fra motoren.
Tørrsumpsystemet har også ulemper. Det er ganske dyrt på grunn av de strukturelle endringene i motorblokken og systemkomponentene. Den største ulempen er at det er større sjanse for at det er luft i motoroljen. Dersom den pumpede oljen inneholder luftbobler vil dette føre til lagerskader på blant annet veivaksel og vevstagslagere.
