You dont have javascript enabled! Please enable it!

Støtdempere

Emner:

  • Generell drift av støtdemperen
  • Innover / Utover slag
  • Konsekvenser av dårlige støtdempere
  • Sjekk støtdempere

Generell drift av støtdemperen:
Støtdempere øker kjørekomforten og forbedrer veigrepet. Deres formål er å absorbere støtene ved å kjøre over ujevnheter.
Enkelt eksempel på hvordan det fungerer: Hvis en tynn bladfjær klemmes med den ene enden i en skrustikke, bøyes fjæren for så å slippes, vil fjæren begynne å vibrere. Så den forvrenger igjen og igjen med sin egen frekvens. Dette er det samme med en spiralfjær på en bil.
Når du kjører et hjul over en hindring på veien, deformeres fjæren og vibrerer. Denne vibrasjonen kan forsterkes av neste hindring, slik at den spretter igjen. Siden hjulet følger fjærens bevegelser, vil det hoppe opp og ned kontinuerlig. Støtdempernes jobb er å dempe fjærvibrasjonene så raskt som mulig. De omdanner kinetisk energi til varme.

En støtdemper har ingen innvirkning på høyden på bilen. En slitt støtdemper vil gi dårlige kjøreegenskaper, men dette vil ikke merkes når en bil står stille på parkeringsplassen.

Innover/utover slag:
Innadgående slag:
Under støtdemperens slag innover beveger stempelet seg nedover i forhold til sylinderen. Oljen strømmer deretter under stempelet gjennom boringene til rommet over stempelet. Trykket på oljen er det samme over og under stempelet. For å kompensere for volumet som er okkupert av stempelstangen, strømmer oljen under stempelet gjennom bunnventilen til reservoarrøret. Det innovergående slaget skal være glatt; Bilen må forhindres fra å bli «løftet» av en støt i veibanen fordi innoverslaget vil være tungt. Dempingen oppnås ved utadgående slag.

Utadgående slag:
Under det utovergående slaget beveger stempelet seg oppover i forhold til sylinderen. Et visst trykk utøves på oljen over stempelet, noe som får denne oljen til å strømme gjennom boringer til rommet under stempelet. Motstanden som oljen møter gir kraften under støtdemperens utadgående bevegelser. Olje strømmer fra reservoarrøret gjennom bunnventilen til rommet under stempelet, for å kompensere for volumet som opptas av stempelstangen. Kraften som kreves for utoverslaget er større enn for innoverslaget.
Med en løs støtdemper vil du merke at den er lett å trykke inn, men vanskelig å trekke ut igjen. Hvis både inngangs- og utgangsbevegelsene var jevne, ville det bety at spjeldet er slitt.

Konsekvenser av dårlige støtdempere:

  • Bremselengden blir lengre. Hvis hjulet springer ut, mistes kontakten med veien, noe som resulterer i et avbrutt bremsespor.
  • I en sving er det friksjonen mellom dekket og veibanen som holder bilen på veien. Med dårlige støtdempere vil en bil skli mye raskere i en sving. Håndteringen er også mindre god på rett vei.
  • Styringen er mindre presis.
  • Skrotten på dekket er overbelastet, noe som til og med kan føre til en utblåsning.
  • Slitte støtdempere gir også typisk dekkslitasje, hvor dekkene har store slitasjeområder på tilfeldige steder og tilstrekkelig slitebane andre steder.

Sjekk støtdempere:
Vårprøve:
Den generelle funksjonen til støtdempere kan kontrolleres på følgende måte:

  • Ta tak i en fast del av fenderen osv. (som ikke vil bulke ved bruk av kraft). Beveg den opp og ned i en jevn bevegelse slik at bilen komprimeres og spretter fast.
  • Slipp bilen etter noen kompresjoner og returer.
  • Bilen kan sprette maksimalt 2 ganger; inn-ut og inn-ut igjen.
  • Hvis bilen fortsetter å komprimere og dekomprimere flere ganger til karosseriet står stille, er støtdemperen utslitt.
  • Hvis bilen kan fjæres veldig langt inn og ut slik at hjulet kommer av bakken, gir ikke støtdemperen lenger noen demping i det hele tatt. Det som nå skjer er at fjæren kan komprimere og utvide seg maksimalt uten at returbevegelsen dempes. Maksimal fjæringsvandring oppnås på kort tid, noe som får kroppen til å fortsette å stige og falle. I så fall kan hjulet løsne fra bakken under returbevegelsen. Det siste er veldig farlig. Dette kan også skje under kjøring. Risikoen for ulykker øker enormt ved kjøring på dårlig veidekke.

Støtdemper testbenk:
Den manuelle fjærtesten er ikke helt pålitelig. En bedre måte å teste støtdempere på er å bruke en støtdempertestbenk. Fra en viss høyde låses veiplatene opp, noe som gjør at platene faller litt ned (ca. 20 cm). Basert på resultatene av bilens støtdemper, kan datamaskinen beregne i hvilken grad støtdemperen er slitt per hjul.