Emner:
- Generell informasjon om skivebremsen
- Skivebremsversjoner (fast og flytende kaliper)
- Karbon keramiske bremser
- Ventilerte og perforerte bremseskiver
- Slipp blokkene
- Mål bremseskivens tykkelse
- Skjev bremseskive
- Mål utløpet av bremseskiven
Generell informasjon om skivebremsen:
Skiven til skivebremsen er festet mellom navet og felgen. Bremseskiven roterer derfor alltid med hjulet. Bremseklosser er plassert på begge sider av bremseskiven. Ved bremsing presses bremsebeleggene mot skiven, slik at rotasjonshastigheten til bremseskiven minker. Varme skapes av friksjonen mellom bremsebelegget og bremseskiven.
Figuren viser en oversikt over skivebremsen. Når bremsene er på, vil bremsevæske via bremseledningen inn i det store rommet (angitt i gult) bak bremsestemplet. Fordi bremsevæske er inkompressibel, vil trykkoppbyggingen føre til at bremsestemplet beveger seg utover. I det øyeblikket presses bremseklossen mot bremseskiven.
Kaliperen på bildet er av "flytende type". Det betyr at bremsekaliperen kan gli frem og tilbake via styrepinner, fordi det kun er ett bremsestempel. Følgende avsnitt beskriver forskjellene mellom en flytende og fast skyvelære.
Skivebremsversjoner:
Skivebremser kan utstyres med en flytende eller en fast caliper. Denne delen beskriver bruken av begge typer.
Skivebrems med flytende kaliper:
Med en flytende kaliper fungerer bremsen med ett bremsestempel. Ved bremsing presser stempelet først den indre bremseklossen (på siden av bremsestemplet) mot bremseskiven. Bremsekaliperen vil derfor skifte til høyre. Dette er mulig takket være de to styrepinnene som bremsekaliperen kan gli over. Fordi bremsekaliperen skifter over styrepinnen under bremsing, skyves også den ytre bremseklossen mot skiven. Ulempen med den flytende bremsekaliperen er at den indre bremseklossen ofte slites raskere enn den ytre, fordi den ytre ofte presses mot bremseskiven med mindre kraft. Derfor er det alltid veldig viktig å se spesielt på den indre bremseklossen når du sjekker. Der den ytre bremseklossen er 5 mm, kan den indre bremseklossen være 3 mm.
Skivebrems med fast kaliper:
Med denne konstruksjonen er det to bremsestempler i bremsekaliperen, ett på hver side av skiven. Bremsekaliperen er montert på styreknoken og beveger seg ikke når bremsen er på, slik tilfellet er med den flytende bremsekaliperen. Når bremsepedalen betjenes, presser bremsevæsken mot begge bremsestemplene. Fordelen med dette systemet er at begge bremseklossene presses mot bremseskiven med samme kraft.
Karbon keramiske bremser:
Med konvensjonelle bremseskiver kan temperaturene stige veldig høyt under langvarig, kraftig bremsing. Dette kan resultere i bremsesvikt, noe som reduserer bremsekraften. Dette er spesielt et problem i racing og sportsbiler.
Av denne grunn har bilprodusenter i økende grad brukt karbonkeramiske bremser siden 2000. Temperaturen på karbonkeramiske bremseskiver blir også veldig høy (maks 1350°C), men ved høye temperaturer holder friksjonsegenskapene seg stabile. Så det er ingen bremsefading ved høye temperaturer.
Bremseeffekten er optimal når bremsene er varmet opp.
Materialet til disse bremseskivene er veldig hardt. Dette betyr at bremseskivene varer mye lenger enn konvensjonelle bremseskiver. Det må utvises forsiktighet ved f.eks demontering/montering av hjulene; Å støte hjulet mot bremseskiven kan lett forårsake skade på bremseskivene.
En annen fordel med karbonkeramiske bremseskiver sammenlignet med konvensjonelle bremseskiver er deres lave vekt. En karbonkeramisk bremseskive veier opptil 70 % mindre enn en "vanlig" bremseskive. Dette kommer den ufjærede massen til gode, som man ønsker å holde så lav som mulig for optimale kjøreegenskaper til bilen.
Ulempen med denne typen bremseskiver er prisen; tilleggskostnaden for keramiske bremser på en ny bil kan være mer enn ti tusen euro.
Ventilerte og perforerte bremseskiver:
Figuren viser bremseskiver som er både ventilerte og perforerte. Åpningene i bremseskivene lar luft strømme gjennom dem, slik at bremseskivene kan kjøles raskere ned etter bremsing.
Slipp blokkene:
Når bremsingen er stoppet, må bremseklossene løsne fra bremseskiven igjen. Det er en gummiring rundt bremsestemplet (nummer 4 på bildet under) som gir en tetning mellom stempelet og bremsesylinderen. Ringen deformeres under bremsing. Når du slipper bremsepedalen, går gummiringen tilbake til sin opprinnelige form. Stempelet trekkes litt tilbake, og frigjør blokkene fra skiven. Med denne konstruksjonen er det nesten alltid et visst spill mellom bremsekloss og skive. Etter hvert som bremseklossene slites, skifter stempelet i gummiringen.
Støvdekselet er indikert med nummer 1. Støvdekselet hindrer fuktighet og smuss i å komme inn i bremsekaliperen og hindrer at bremsevæske lekker fra bremsekaliperen.
Måling av bremseskivetykkelse:
Bremseskiver slites alltid ut ved bruk og varer ett eller to sett med bremseklosser. Bremseskiven blir tynnere med slitasje. Bilprodusentene fastsetter en grense for i hvilken grad en bremseskive kan være slitt. Dette er angitt i kjøretøydokumentasjonen som "minimum bremseskivetykkelse".
Tykkelsen på bremseskivene kan bestemmes med en spesiell bremseskivetykkelsescaliper. Måling av bremseskivetykkelsen er ikke mulig med en vanlig skyvelære utføres fordi normal kaliper har flate målekjever og måler derfor tykkelsen på (rust)kantene på bremseskiven. Det er ikke meningen, for man er kun interessert i tykkelsen som bremseklossene slites på skiva. Kontaktflaten der bremseklossen berører bremseskiven måles med en caliper for bremseskiven. Dette kan sees på bildet nedenfor og er forklart nedenfor.
Det er kam mellom de to målekjevene som er plassert mot slitebanen på bremseskivene, det vil si de delene der bremseklossene berører bremseskivene. Knastene stikker ut, slik at du ikke blir plaget av skivens tykkere (rust)kant under måling. For å flytte skyvelæret over rustkanten kan du skyve vernieren (som skal brukes til å lese senere). Under måling skal låseskruen strammes til slik at vernieren ikke lenger kan bevege seg.
Bildet viser en slik skyvelære.
Ved måling skal målebakkene presses mot bremseskiven med knastene (se bilde under). Vernieren må flyttes mot endestopperen, dvs. ytterst til høyre, til den ikke kan gå lenger. Låseskruen må da strammes til slik at vernieren ikke lenger kan gli frem og tilbake på linjalen. På dette tidspunktet kan skivestørrelsen tas fra bremseskiven. Målekjevene kan forskyves for å bevege seg over (rust)kanten fordi vernieren er blokkert i ytterstilling. Plasseringen av målekjevene har ingen innflytelse på den angitte verdien av vernieren på linjalen.
Etter at skyvelæret er fjernet, kan verdien leses av vernieren og linjalen. Bildet nedenfor er en forstørrelse av målet for bremseskiven målt ovenfor. Den angitte størrelsen er 21,2 mm.
På kjøretøyet hvis bremseskive ble målt, er minimum bremseskivetykkelse 22,0 mm. Den målte verdien, 21,2 mm, er derfor lavere enn minimumsverdien. Bremseskivene må derfor skiftes. Hvis den målte verdien var høyere enn minimum bremseskivetykkelse, ville bremseskivene fortsatt være tykke nok til å passe til et nytt bremseklosssett.
Kort forklaring på hvordan du leser målestokken:
Det er en lang linje på linjalen til venstre for 2-eren. Dette er 2 cm-linjen, eller 20 mm.
0-en på vernieren er litt over 21 mm. Dette betyr at størrelsen er litt større enn 21 mm, så det vil være et tall etter desimaltegn. For å bestemme det tallet må du se på hvilken linje linjalen og vernieren tilsvarer. Det er den andre linjen (teller fra 0), så den nøyaktig målte verdien er 21,2 mm.
På siden mekaniske måleverktøy mer forklaring er gitt om mekanisk måling.
Bremseskive kurve:
Når sjåføren bremser bilen hardt, blir deler av bremsesystemet veldig varmt. Bremseskivene når temperaturer på mer enn 300° Celsius ved langvarig bremsing. Hvis føreren da trykker på bremsepedalen når bilen står stille, presses bremseklossene mot en stillestående skive. Bremseskiven vil avkjøles på den ene siden; dette betyr at bremseskiven avkjøles over hele overflaten, bortsett fra der bremseklossene berører bremseskiven.
Temperaturforskjellen kan føre til at bremseskiven deformeres litt, slik at den blir "skjev". Rattet vil da vibrere når bremsepedalen trykkes inn. Vibrasjonen kan også være så stor at den kan merkes i hele bilen.
En annen mulighet for skjeve bremseskiver er når du kjører gjennom en vannpytt etter å ha bremset over en betydelig strekning. Vannet som havner på bremseskiven kan gi ensidig kjøling, som kan føre til at bremseskiven deformeres.
Følgende avsnitt beskriver hvordan du måler bremseskivens utløp.
For å måle utløpet av bremseskive:
Når bilens ratt vibrerer under bremsing, kan dette tyde på skjeve bremseskiver. Vibrasjonen er ofte merkbar allerede ved lave kjøretøyhastigheter. For å utelukke om vibrasjonene ikke er forårsaket av andre fjæringskomponenter, kan utløpet av bremseskivene måles.
Ved måling av utløpet til bremseskiven er det montert en mekanisme med magnet på en fast del av kjøretøyet (for eksempel støtdemperen). Et mikrometer er montert i enden, med nålen plassert mot bremseskiven. Dette kan sees på bildet under.
Etter at viseren er satt til 0 og mekanismen er godt montert, kan bremseskiven vris. Mikrometernålen vil indikere hvor langt bremseskiven beveger seg inn og ut. På bildet nedenfor kan du se at mikrometeret på et bestemt tidspunkt viser 20. Denne 20 står for 0,20 mm. For dette kjøretøyet oppga fabrikkdataene at maksimalt tillatt utløp av bremseskiven er 0,1 mm. I dette tilfellet er utløpet 0,1 mm mer enn tillatt, så det er en skjev bremseskive.
I noen tilfeller kan det skje at hjulnavet også er bøyd. For å sikre at kun bremseskivene forårsaker vibrasjonen, kan bremseskiven fjernes fra navet og samme måling kan utføres på navet. Hvis nålen på mikrometeret også beveger seg for langt i så fall, må navet, og dermed også hjullageret, byttes sammen med bremseskiven.
Relatert side:
