Emner:
- Generell informasjon om bremseforsterkeren
- Betjening av vakuumbremseforsterkeren
- Vakuumtilkobling og pumpe til vakuumbremseforsterkeren
- Hydraulisk bremseforsterker
Generell informasjon om bremseforsterkeren:
Vakuumbremseforsterkere brukes på nesten alle personbiler. Ved hjelp av bremseforsterkeren må føreren trykke mindre kraftig på bremsepedalen for å oppnå samme bremseeffekt enn med en bil uten bremseforsterker. En bremseforsterker hjelper stemplene i hovedbremsesylinder å skifte. Bremseforsterkeren er plassert i motorrommet, koblet til bremsepedalen med en stang (se høyre stang i figuren). Hovedbremsesylinderen er montert direkte på bremseforsterkeren (venstre side av bildet). Trykket som utøves på bremsepedalen forsterkes ca. 3 til 4 ganger.
Betjening av vakuumbremseforsterkeren:
Hvilestilling:
Motoren går, men det er ingen bremsing. Det er undertrykk i både venstre og høyre side av kraftsylinderen. Det er undertrykkelse i de blåfargede rommene. Luften suges ut av exciteren via vakuumtilkoblingen. Dette gjøres gjennom en tilkobling til inntaksmanifolden, eller via en separat vakuumpumpe. Utelufttrykket (grønt) er koblet fra magnetiseringen. Fjæren skyver arbeidsstemplet så langt som mulig til venstre.
Begynn å bremse:
Når bremsepedalen betjenes, beveger ventilstemplet seg til høyre. Dette løsner fra tallerkenventilen, noe som fører til at venstre side av kraftsylinderen delvis fylles med utvendig lufttrykk (grønt). Undertrykket (blått) forsvinner. Det er nå et trykk til venstre for arbeidsstemplet som er lavere enn lufttrykket utenfor, men høyere enn vakuumet. Ratifiseringen er derfor ennå ikke maksimal.
Maksimal eksitasjon:
Bremsepedalen trykkes ytterligere ned. Forbindelsen mellom ventilstempelet og tallerkenventilen forblir åpen, og fyller venstre side med enda mer utvendig lufttrykk. Maksimalt utelufttrykk eksisterer nå på venstre side av boosteren og maksimalt undertrykk på høyre side. Når bremsepedalen trykkes maksimalt inn, trykkes også fjæren i bremseforsterkeren inn. Dette sikrer maksimal bremsekraft.
Når bremsepedalen slippes, skyver fjæren i bremseforsterkeren arbeidsstempelet tilbake til venstre. Ventilstempelet vil hvile mot tallerkenventilen igjen, og frigjøre undertrykksåpningen. Det ytre lufttrykket forsvinner fra venstre side av magnetiseringssylinderen og et undertrykk skapes igjen. Bremseforsterkeren er nå tilbake i hvileposisjon. Situasjonen som vist i figur 1 gjelder nå igjen.
Vakuumtilkobling og pumpe til vakuumbremseforsterkeren:
Det nødvendige undertrykket (vakuum) for en vakuumbremseforsterker oppnås ofte fra motorvakuumet i en bensinmotor. Det går en slange fra bremseforsterkeren til inntaksmanifolden. Fordi det er undertrykk i inntaksmanifolden, trekkes det også ut undertrykk fra boosteren. Når motoren er slått av og bremsepedalen trykkes flere ganger, vil pedalen føles hard. Dette er fordi alt vakuum har forsvunnet fra bremseforsterkeren. Når motoren startes igjen, vil pedalen senkes igjen og kan trykkes ytterligere ned. Dette må derfor alltid tas i betraktning når et kjøretøy taues; i en bil hvor motoren ikke går, vil det måtte tre til 3 ganger så mye kraft på pedalen. Servostyringen vil heller ikke fungere. Det er derfor lurt å kjøre sakte.
Det kan skje at pedalen føles hard umiddelbart etter at motoren er slått av; det virker som om vakuumet forsvinner umiddelbart. Dette kan skyldes en revet vakuumslange mellom bremseforsterkeren og motoren, eller en defekt nedgiringsventil i slangen. Dette er vanligvis et rundt stykke plast mellom 2 deler av slangen.
Hvis den aktuelle slangen er revet, må den skiftes så snart som mulig. Hvis den sprekker eller går i stykker, forsvinner den komplette bremsehjelpen.
Det finnes to forskjellige vakuumpumper, nemlig vingepumpen og membranpumpen. Vingepumpen kalles også tandempumpen eller vakuumpumpen. Driften og bruken av disse pumpene er beskrevet på siden støvsuger pumpe.
Hydraulisk bremseforsterker:
Hydrauliske bremseforsterkere brukes sjelden i personbiler. Derfor er det ikke diskutert for mye på denne siden. Med hydrauliske bremseforsterkere støttes kraften som utøves på hovedsylinderen av væsketrykket. Den hydrauliske bremseforsterkeren er plassert mellom bremsepedalen og hovedbremsesylinderen.
I noen systemer kombineres kraftbremsesystemet (ved hjelp av akkumulatoren) med servostyringen. På bildet nedenfor kan du se på fargene hvilke rør som hører til hvilke komponenter. Hydraulikkolje eller ATF (Automatic Transmission Fluid) brukes i alle synlige rør. Normal bremsevæske brukes i systemet med hovedbremsesylinder og bremserør til bremsekalipere/tromler. Væsken i bremseforsterkeren og hovedbremsesylinderen er derfor forskjellig og skal selvfølgelig ikke blandes.
Komponenter i det hydrauliske kraftbremsesystemet:
- Hydraulisk bremseforsterker: Oljen som følger med vil støtte pedalkraften i denne bremseforsterkeren.
- Hovedbremsesylinder: Det er her trykkoppbyggingen av bremsevæsken begynner.
- Pumpe: Pumpen (drevet av belte eller elektrisk motor) gir det nødvendige trykket. Med denne typen systemer brukes ofte samme pumpe til flere systemer, som servostyring, høydekontroll, hydropneumatisk fjæring osv. Andre systemer bruker en separat pumpe.
- Reservoar: Hydraulikkoljen eller ATF lagres i reservoaret.
- Akkumulator: Oljen lagres i akkumulatoren under et høyt trykk på 36 til 57 bar.
- Strømningsregulator: Denne sørger for at akkumulatoren forblir fylt og regulerer strømmen til bremseforsterkeren og servostyringsvæsken.
