Emner:
- introduksjon
- farge
- H4 og H7 lamper
- Reflekser
- Lysbilde av nærlyset
- Amerikansk hodelykt
- Høydejustering av frontlys
- Mål og koble til lyskasterledninger
- Reparer lyskasterledninger
Forord:
Frontlyktene gir belysning foran på bilen. Noen biler har alle lysene i ett hus (som bilen på bildet nedenfor) og andre har flere enheter. Den obligatoriske belysningen foran består av: sidelys, nærlys, fjernlys, blinklys og eventuelt tåkelys og kjørelys. Til lampene kan du velge mellom en glødelampe, halogenlampe, xenon og/eller LED.
Farger:
Bylysene skal være gule eller hvite når de er på. Blir standard halogenlamper anvendt. Lamper med blått malingslag er ment å avgi så hvitt som mulig (f.eks. med xenon). Nærlys og fjernlys skal ha gul eller hvit farge. Xenon lamper er ofte blå/lilla i fargen, men på lysjusteringsanordningen er lysbildet ofte fortsatt bare hvitt. Andre farger er ikke tillatt.
Indikatorene på forsiden kan være oransje, gule eller hvite. Tåkelys har samme krav som nærlys og fjernlys; de må være gule eller hvite i fargen.
Kjørelys kan kun ha hvit farge. I Amerika er "kjørelysene" ofte oransje i fargen og brenner konstant med hovedlysene slått av. I Nederland er dette forbudt og de oransje lampene må erstattes med hvite. Hvis det ikke er mulig, må de deaktiveres. Dette forårsaker ofte et annet problem hvis kjørelysene og blinklysene kombineres; da er den eneste løsningen å installere hvite lamper. Tross alt er hvite blinkende lys tillatt.
Xenonlamper er ofte utstyrt med lyktespylere i lykthuset eller i frontstøtfangeren. Dette for å hindre strølys fra for eksempel skitt og insekter på lykteglasset.
H4 og H7 lamper:
De mest brukte lampetypene er H4- og H7-lampene. En H4-lampe er avbildet nederst til venstre. Denne lampen har to filamenter på rad; en for nærlys og en for fjernlys. Når nærlyset er slått på og føreren signaliserer (eller fjernlyset er slått på), slås nærlyset av kort.
En H7-lampe er avbildet nederst til høyre. Denne lampen har kun 1 glødetråd; dette er kun for nærlys. Så det trengs en egen lampe for fjernlyset.
H4-pæren er mye tykkere enn H7-pæren, så de kan ikke byttes ved et uhell i frontlyshusene. H4-lampen har også tre tilkoblinger på støpselet og H7-lampen har to.
Reflekser:
Nærlysreflektor:
Nærlyslampen lyser oppover, mot toppen av den parabolske reflektoren. Denne reflektoren reflekterer lyset i en viss vinkel. Disse lysstrålene må selvsagt rettes nedover. Det er folk som installerer lyset i frontlykten omvendt (med makt, for det er faktisk ikke mulig). Lysstrålene reiser deretter oppover og blender all møtende trafikk.
Fjernlysreflektor:
Fjernlyset stråler i alle retninger, opp og ned, til venstre og til høyre. Reflektoren reflekterer lysstrålene rett frem, og skaper en stor luftstråle. Lyseffekten er nå maksimal, men svært sjenerende for møtende trafikk som blendes.
Lysbilde av nærlyset:
Bilens lysbilde måles og justeres om nødvendig under en større vedlikeholdsservice og MOT. En justeringsenhet er plassert foran frontlykten, som inneholder en skjerm som måler lysinnfallet. Basert på lysbildet i justeringsanordningen kan frontlyset justeres ved å justere justeringsmekanismene i frontlyset. Tåkelysene kan også justeres på denne måten, men dette gjøres vanligvis først etter demontering/montering eller utskifting av tåkelysenhetene.
Fire forskjellige lysbilder vises nedenfor (hvorav lysbilde 1 er et eksempel på høy eller lav justering). De tre andre lysbildene forekommer ofte i praksis. Dersom en frontlykt blir avvist til MOT på grunn av dårlig belysning på grunn av forvitrede lykteglass eller reflektorer, er det mange som ikke vet hvordan dette bestemmes av kontrolløren. Dette blir mye tydeligere gjennom disse bildene. Det er også et grensetilfelle som akkurat kan bestå kontrollen.
Lysbilde 1:
Dette er bare den horisontale linjen. Den svarte stiplede linjen indikerer hvor langt lyset (gul del) kan nå. Dette er ofte mellom 1,0 % og 1,5 % for biler uten xenon og ca 2 % for biler med xenon. Den øverste røde linjen indikerer hvor lysbildet ville vært hvis frontlysene ble justert til 0 % (for høyt). Den nedre røde linjen indikerer et lysbilde som er for lavt (f.eks. 3 %). Det kan også være at aktuatoren i så fall er justert for langt ned, noe som kan justeres innvendig. Denne skal alltid skrus til 0 før justering.
Lysbilde 2:
Et perfekt lysbilde. En god høyde, med lysbuen på høyre side som skinner mot veikanten. Slik er det alltid med biler som kjører på høyre side av veien. På engelske biler er denne buen rettet mot venstre. Derfor sitter det ofte klistremerker på frontlysene på engelske biler når de skal til et annet land. Dette er utelukkende for å skjerme denne lysbuen for å hindre blending av møtende trafikk.
Lysbilde 3:
I biler med forvitrede lykteglass eller forvitrede reflektorer ser lysbildet ofte slik ut. Det er mye lys; det er mye lys på toppen av skillelinjen. Noen ganger er det så ille at ingen skillelinje lenger er synlig. Lyskasteren stråler da i prinsippet i alle retninger, mens lysutbyttet (og dermed også sikten) også er minimalt. Det er opp til dommeren å avgjøre om det blir avvist eller om det fortsatt er tillatt.
Hvis en horisontal skillelinje fortsatt er synlig (som på dette bildet), kan den fortsatt bli godkjent.
Lysbilde 4:
Hvis lyset er montert omvendt i frontlykten, lyser ikke lyset nedover, men oppover. Dette er godt synlig på dette bildet. Se bildet til høyre.
Amerikansk frontlykt:
Amerikanske frontlykter skiller seg fra europeiske versjoner. Det er ofte innebygd en oransje reflektor eller ekstra oransje belysning, som ikke finnes på den europeiske versjonen. Blinklysene lyser også konstant (hvis indikatorlysene ikke er på, har andre oransje lys blitt lagt til bilen). De oransje lysene tennes så snart bilen slås på (akkurat som kjørelys). Dette er ikke tillatt i Nederland. De oransje lysene kan kun brukes som blinklys og kan ikke brenne konstant. Selv ikke om disse kun kontrolleres for 50 %. Dette er et MOT-avslag og grunn til bot ved trafikkstopp.
En annen forskjell mellom frontlyktene er lysmønsteret. I motsetning til europeiske retningslinjer går lysmønsteret til en amerikansk hodelykt horisontalt på høyre side av lysmønsteret. Lysbildet går litt opp fra midten og så går linjen horisontalt til høyre. Lyskasteren lyser nå mer rett frem enn den lyser i veikanten. Dette kan noen ganger føre til problemer med importerte biler. Dette er i prinsippet ikke i samsvar med europeiske krav, så kontrolløren kunne se på dette som et avslag. Dette avhenger også rent av hvor høy linjen på høyre side er sammenlignet med venstre side.
Høydejustering av frontlys:
Lyskasterens høyde er justerbar, slik at de kan justeres nedover når kjøretøyet er lastet. Vippemotoren, også kalt speiljusteringsmotoren eller justeringsmotoren, sørger for at reflektoren i frontlykten vipper vertikalt rundt sin akse.
De tre systemene for justering av frontlyshøyden er:
- Statisk høydejustering. Føreren kontrollerer justeringen ved hjelp av en knapp på dashbordet.
- Dynamisk høydejustering. Høydejusteringen reagerer på kroppsbevegelser.
- Semi-statisk høydejustering. Sensorene på bærearmene registrerer lasten på kjøretøyet. For eksempel, når kjøretøyet er lastet bakfra, senkes den bakre delen av kjøretøyet og frontlyktene lyser oppover. I så fall justerer den semistatiske høydejusteringen frontlysene nedover.
Diagrammet til høyre viser den statiske høydejusteringen av frontlykten. Diagrammet er av typen "foss" med pluss (terminal 30) øverst og bakken (terminal 31) nederst. Kretsen er beskyttet av sikring F22. De potensiometer (P1) er justeringsknappen som kan dreies av sjåføren. Potensiometeret er en variabel motstand og har et pluss (pinne 1), jord (pinne 2) og en signalledning (3). Spenningen på signalledningen avhenger av potensiometerviskerens posisjon. Løperen er angitt som en pil på motstanden. Spenningen kommer via den blå ledningen til justeringsmotorene 1 (V1) og 2 (V2). Elektronikken til justeringsmotorene (indikert med transistorsymbolet) vil justere justeringsmotorene til ønsket posisjon.
Diagrammet viser kun en positiv ledning, jordledning og signalledning for en justeringsmotor.
Kontrollenheten leser posisjonen til justeringsmotoren og kontrollerer den deretter for å flytte den til riktig posisjon. Diagrammet under viser hva som faktisk skjer i kontrollenheten. Diagrammet og teksten handler om venstre justeringsmotor (V1).
Styreenheten inneholder to op-forsterkere og fire transistorer, som i dette tilfellet er utformet som en differensialforsterker. Avhengig av spenningsforskjellen som oppstår mellom potensiometre i dashbordet og i justeringsmotoren styres transistorene av op-forsterkerne. Denne spenningsforskjellen oppstår for eksempel når føreren dreier justeringshjulet (P1) nedover. Løperen på den variable motstanden inntar en annen posisjon. Som et resultat vil mer eller mindre spenning gå tapt i varme. Spenningen på pinne 3 til P1 øker eller reduseres derfor. Denne spenningen kommer inn i de to op-ampene (O1 og O2) via den blå ledningen. Op-forsterkerne måler spenningsforskjellen mellom begge potensiometrene (P1 og V1), dvs. mellom de blå og oransje ledningene.
- I fred: Når spenningen på de blå og oransje ledningene er like, er systemet i ro.
- Justeringshjul skrudd ned: Transistorene T1 og T4 gjøres ledende av op amp O1 når spenningen på den blå ledningen er høyere enn på den oransje ledningen. Justeringsmotoren får strøm på pinne 4 via den røde ledningen (via T1) og jord på pinne 5 via den brune ledningen (via T4). Dette får justeringsmotoren til å dreie med klokken til spenningen reduseres potensiometer har nådd samme spenning som potensiometeret i dashbordet (P1). Når det ikke lenger er spenningsforskjell mellom ledningene, vil op-forsterkeren ikke lenger legge spenning på utgangen.
- Justeringshjul skrudd opp: Hvis justeringshjulet dreies den andre veien av sjåføren, vil spenningen på den oransje ledningen være høyere enn på den blå ledningen. Nå tilfører opamp O2 en spenning til utgangen. Transistorene T2 og T3 leder nå. Justeringsmotoren dreier nå mot klokken, dvs. dreier i den andre retningen, fordi polariteten er snudd i forhold til forrige situasjon. Styringen stopper igjen når operasjonsforsterkeren ikke lenger måler en spenningsforskjell mellom løperne til potensiometrene.
Måling og tilkobling av lyskasterledninger:
Ledningsnettet for lyktene kan bli skadet etter en kollisjon, feil installasjon som gjør at ledningene kommer i klem, eller fordi ledningsnettet gnis mot noe. Ledningene kan bli skadet eller til og med ødelagt. For å reparere ledningene kan i de fleste tilfeller de samme fargede kablene kobles til igjen. En tekniker må kunne finne ut hvilken ledning som har hvilken funksjon ved å lese skjemaet og ta mål. På dette tidspunktet kan ledningene på kjøretøysiden kobles til frontlyset. Denne kunnskapen og ferdighetene er en del av den praktiske eksamen for første mekaniker.
Nedenfor elektrisk ordning et lyssystem kan sees fra fronten av et kjøretøy. Forklaringen vises til høyre i diagrammet. Diagrammet er av typen "foss", med de positive over (terminal 30 og 15) og bakken under (terminal 31). Diagrammet viser flere brytere koblet til en kontrollenhet (A20). Denne ECUen slår på indikatorene (E5 og E6), samt reléene for nær- og fjernlys. Side-/parkeringslysene slås av og på direkte av lysbryteren (S21). Videre vises frontlysjusteringsmotorene (M01 og M02), som roterer opp eller ned basert på signalet fra justeringshjulet som inneholder potensiometeret.
P02: sikringsskap for klemme 30;
P03: sikringsskap for klemme 15;
S61: rattstammebryter (indikator og fjernlys);
S21: Lysbryter (by- og hovedbelysning)
A20: Kontrollenhet;
K29: Relé nærlys;
K30: Fjernlysrelé;
E05: Blinkende lys L;
E06: Blinkende lys R;
E01B: Fjernlys L;
E02B: Fjernlys R;
E01A: Nærlys L;
E02A: Nærlys R;
E01: Parkeringslys L;
E02: Parkeringslys R;
M01: Motorhøydejustering venstre;
M02: Motorhøydejustering høyre;
S22: Hjul for høydejustering av frontlys
G01: grunnpunkt lv;
G02: grunnpunkt rv;
G2*s: bakkepunkt interiør
Som beskrevet ovenfor, bør en tekniker kunne koble til frontlyskablingen ved å lese skjemaet og ta målinger. For å avklare dette, nedenfor er en trinn-for-steg-plan for å koble (kuttet) ledningene på kjøretøysiden (ofte én farge, i dette tilfellet rød) til de fargede løse ledningene til frontlykten.
Bylys / parkeringslys:
Først sjekker vi om, når belysningen er slått av, er spenningen på alle ledninger som kommer fra bilen 0 volt sammenlignet med jord.
I legenden så vi at koden E01 til parkeringslyset er til venstre for frontlyset. Vi bruker voltmeteret til å se etter den positive ledningen til denne lampen.
- Voltmeterets jordledning: kobles til et godt jordingspunkt, gjerne med en krokodilleklemme rundt et jordingspunkt beregnet på batteriladeren;
- Positiv ledning: en av de seks ledningene har endret seg fra 0 volt til innebygd spenning (12 til 14 volt). Vi måler de røde ledningene en etter en og finner den aktuelle ledningen. Som en sjekk kan sidelysene slås av og på for å se om spenningen endrer seg mellom 0 og 12 volt.
Nærlys:
Vi kobler sidelysene fra forrige måling til eller/bl (oransje/blå) ledningen og slår på nærlyset. Nå er spenningen til to ledninger 12 volt: parkeringslyset (blir på) og ledningen til nærlyset. Vi skal slå opp denne tråden.
Fjernlys:
Etter at nærlysledningen er koblet til gn/eller (grønn/oransje) ledning, slår vi på fjernlyset. En av de gjenværende røde ledningene har blitt 12 volt. Vi kobler denne ledningen til GN/SW (grønn/svart) ledningen til E01b (fjernlys).
Blinkende lys:
Et voltmeter kan være for tregt til å måle den varierende spenningen mellom 0 volt (av) og 12 volt (på) når blinklyset er slått på:
- Spenningsindikasjonen på skjermen kan hoppe;
- Displayet kan vise "uendelig" eller "overbelastning".
Blokkspenningen kunne kontrolleres med et oscilloskop, men dette er faktisk ikke nødvendig. Når det blinkende lyset slås av eller på, ser vi en spenningsendring i displayet, som gir oss tilstrekkelig informasjon til at vi måler på riktig ledning. Vi kobler denne ledningen til bl (blå) ledningen til E05 (blinkende lys).
Høydejustering:
Etter å ha slått på side- eller nærlys vil det måles en lavere spenning på en av ledningene enn de positive ledningene til lampene. I dette tilfellet måler vi 10,9 volt. Hvis spenningsverdien avviker, må vi nesten alltid forholde oss til signalledningen til frontlysjusteringsmotoren.
Justeringshjulet eller den digitale knappen er plassert i interiøret (dashbord, rattstamme, instrumentpanel) for å flytte frontlysjusteringsmotorene opp eller ned. I posisjon 0 (lyktene er i høyeste posisjon opp) er spenningen ofte høy. Når vi dreier justeringshjulet til posisjon 2 eller 3, faller spenningen på signalledningen til justeringsmotoren: dette gir den kommandoen om å bevege seg nedover. Spenningen kan falle til 3 eller 6 volt i posisjon 7.
Vi kobler så ledningen for høydejusteringen til ro/wi (rød/hvit) ledning. Dessverre mangler fargekodingen i diagrammet.
Messe (1):
Så langt er alle positive ledninger koblet til, men uten jordledning/ledninger fungerer ikke lampene og aktuatoren ennå. Spenningen på den gjenværende ledningen holdt seg 0 volt under alle målinger. For å sikre at ledningene du måler 0 volt på er jordledninger, utfører vi en motstandsmåling. Denne målingen er vist nedenfor.
Messe (2):
Motstanden på de røde ledningene i forhold til jordpunktet på kroppen er begge 0,1 ohm. Det er mulig at motstandsverdien er litt høyere, for eksempel 5 ohm. Nå som vi er sikre på at de to siste røde ledningene er festet til kroppen, kobler vi dem til de svarte ledningene fra frontlykten.
- Kjøretøy der blinklyset er i en annen enhet eller del av frontlykten har ofte to separate plugger (som vist i dette diagrammet). Begge pluggene har jordledning. Ofte er disse to jordledningene koblet til samme jordpunkt, så det spiller ingen rolle om de byttes;
- Har vi et kjøretøy med blinkende lys i lysenheten, er det en jordsveis i frontlykten hvor flere jordledninger kommer sammen og kommer ut som én jordledning.
Vi utfører alltid motstandsmålingen sist. Årsaken er at en avslått lampe noen ganger kobles til jord ved begge tilkoblingene (pluss og minus) av bryteren. Når du begynner å måle motstand, måles en jording på flere positive ledninger. Først når lampen er slått på, endres bakken til et pluss.
Massekoblet H4-lampe:
Så langt i denne delen har vi kun snakket om den positivt svitsjede H7-lampen. Dette kjenner vi igjen ved at nær- og fjernlyslampene får pluss (12 volt) på hver sin ledning for å slå på lampene.
Vi kan også ha å gjøre med en jordsvitsjet H4-lampe. De neste tre diagrammene (til høyre og under) gjelder en funksjonshemmet H4 lampe som inneholder:
- E01a: nærlys;
- E01b: fjernlys;
- S21: lysbryter;
- S25: skiftebryter mellom nær- og fjernlys;
- Inngang: Fjernlysindikatorlys i instrumentgruppen.
Med et godt fungerende belysningssystem måler vi ombordspenningen (rundt 12 volt) på både pluss- og minuskoblingen når den er slått av. Spenningsforskjellen over lampen er nå 0 volt (på pluss og minus). Det er nå ingen strøm som flyter gjennom filamentet. Lampen er av.
Bryteren S21 (lysbryter) forsyner den tilstøtende bryteren (S25) med forsyningsspenning når belysningen er slått av. Når du slår på nærlyset, for eksempel, skifter S21 og S25 begge til jord. Føreren kan bruke S25 (vanligvis indikatorspaken på rattstammen) for å bytte nærlys eller fjernlys til bakke. En av de to lampene vil være på.
H4-lampe aktivert:
Forsyningsspenningen til lampene er igjen 12 volt. De negative koblingene til lampene (nærlys brun, fjernlys rød) kobles til jord via bryter 25.
- Nærlys: når nærlyset er slått på, synker spenningen på pinne 1 på lampen sammenlignet med jord fra 12,0 til 0,4 volt;
- Fjernlys: Når fjernlyset slås på, synker spenningen på pinne 3 til 0,4 volt.
Vennligst merk: når nærlyset er slått på, er fjernlyset av. Når vi måler 0,4 volt på jordforbindelsen til nærlyset, er spenningsforskjellen over fjernlyset 0 volt (3 volt vises da på pinne 12). Dette er også tilfellet med nærlys: når fjernlyset er på, er spenningsforskjellen over nærlyset 0 volt. Kort sagt: når den ene er på, er den andre ute.
Vi snakker om en jordsvitsjet H4-lampe, men vi måler 0,4 volt ved jordforbindelsen. Dette er fordi det er en motstand i bryteren som forbruker de resterende 400 mV. Ved reparasjon og tilkobling av ledningen, mål dette med voltmeteret, og ikke med ohmmeteret!
I diagrammet ser vi et koblingspunkt under E01b som også INS (instrumentpanel) er koblet til. Instrumentpanelet har en sammenheng mellom pluss og minus på fjernlyslampen. I det øyeblikket fjernlyslampen lyser (vi måler 3 volt på pinne 0,4), kobles også indikatorlyset for fjernlyset i kombiinstrumentet til jord. Indikatorlampen tennes samtidig som fjernlyset. Når den er slått av, er spenningsforskjellen over indikatorlyset også 0 volt (12 volt på pluss og 12 volt på minus), så det går ingen strøm gjennom den.
Reparasjon av lyskasterledninger:
En reparasjon kan gjøres ved å koble ledningene, med jernpluggene (A) i enden, i koblingsblokker (B og C) og til slutt skyve dem sammen. De viste plugglistene egner seg fint til bruk i interiøret, men under panseret er de uisolerte kontaktene utsatt for fukt osv. Her skal det naturligvis lages isolerte pluggforbindelser. Prinsippet er det samme, og illustrasjonen fungerer som et eksempel.
Jernpluggene skal klemmes fast på ledningen som er strippet ca. 1 mm; kobbertråden skal ikke være lengre. Vi setter enden av ledningen inn i jernpluggen og klemmer pluggen til ledningen med en spesiell AMP/kabelskotang (vist) eller momenttang.
For å gjøre det enklere for deg selv ved tilkopling kan du lage en enkel tegning som viser støpselposisjonene 1 til 8 og lampene / justeringsmotoren i frontlykten.
I dette eksemplet er høyre blinklys (R) koblet til pinne 2, sidelyset/parkeringslyset (58R) til pinne 5, aktuatoren til pinnene 6 og 7, fjernlys (56a) til pinne 7, nærlys ( 56b) til pinne 4 og bakken (31) på pinne 3.
