Emner:
- Algemeen
- Konsekvenser av for mye eller for lite avkjøling
- Ulike måter å kjøle på
- Væskekjøling
- Trykkprøve
generelle:
Det er viktig å avkjøle motoren fordi motoren kan overopphetes, og sette smøring i fare og øke risikoen for banking (ukontrollert forbrenning). Den termiske belastningen på motoren har også stor innflytelse på levetiden. Både motoroljen og kjølevæsken har som oppgave å kjøle motoren innvendig. Kjølesystemet til en motor inneholder en rekke svært viktige deler, som er oppført nedenfor:
- Ekspansjonstank; Her lagres en tilførsel av kjølevæske
- Varmeovn radiator; for innvendig oppvarming
- Termostat; 2 stk, fordelt på 2 kjølekretser
- radiator; Kjølevæsken kjøles her av den passerende luften (vinden).
- vannpumpe; sikrer sirkulasjonen av kjølevæsken. Vannpumpen drives vanligvis av registerremmen eller registerremmen. I dag drives vannpumpen i økende grad elektronisk.
- Parkeringsvarmer; forvarming av kjølevæsken før du starter motoren. Dette er ofte et alternativ. De fleste biler er ikke utstyrt med parkeringsvarmer.
De kjølevifte beskytter kjølesystemet mot overoppheting.
Konsekvenser av for mye eller for lite avkjøling:
Mangel på kjøling kan skyldes at kjølevæsken ikke kan sirkulere skikkelig. Dette kan skyldes at det er for lite kjølevæske (lekkasje), at det er blokkering i kjølesystemet (f.eks. radiatoren), at vannpumpen er defekt og at kjølevæsken ikke lenger sirkulerer ordentlig, eller at kjøleviften/viscoviften gjør det ikke slå på. Følgende ting kan skje som følge av utilstrekkelig kjøling:
- Overoppheting;
- Beslagleggelse av motordeler;
- Stempelringer går i stykker;
- Fortykning av motoroljen. (Lettere komponenter fordamper i oljen, noe som gjør den tykkere);
- Ping.
Banking kan også være forårsaket av bensin med for lavt oktantall, en luft/drivstoffblanding som er for dårlig, et tenningstidspunkt som justeres for tidlig eller karbonavleiringer i forbrenningskamrene. Mer informasjon om dette finner du på siden ping.
- Høyt drivstofforbruk (motoren når ikke driftstemperatur).
- Intern forurensning (ved lave temperaturer forblir flere forbrenningsrester og smusspartikler i motoren).
- Kondensering av drivstoffpartikler (dårlig forbrenning).
- Kupévarmeren varmes ikke opp.
Ulike måter å kjøle på:
- Indirekte kjøling: Den varme luften føres gjennom kjølevæske absorberes og deretter slippes ut i radiatoren til vinden. Det er derfor væskekjøling kalles "indirekte kjøling". I dag har alle personbiler indirekte kjøling.
- Direkte kjøling: Varmen fjernes til slutt av vinden. Fordi varmen frigjøres til uteluften under luftkjøling, snakker vi om direkte kjøling. Eldre biler var ofte luftkjølte (f.eks. de første VW Transporters and Beetles). Ved å bruke kjøleribber på motorblokken ble delene avkjølt av vinden. Vindkjøling er en enkel og billig måte å kjøle på. Vinden strømmer forbi sylinderen og absorberer dermed varmen direkte.
- Tvunget luftkjøling: En vifte blåser kald luft forbi sylindrene og sylinderhodene. Sylindere og sylinderhoder er også utstyrt med kjøleribber. Ved hjelp av plettering rundt viften og delene som skal kjøles, fordeles kjøleluften på en slik måte at det oppnås jevn kjøling.
Fordelene med luftkjøling inkluderer at det kreves mindre vedlikehold. Det kan ikke oppstå lekkasje som ved væskekjøling, væskenivået trenger ikke kontrolleres eller skiftes osv. Det er også en kortere oppvarmingsperiode. Kjølevæsken trenger ikke å varmes opp først ved start, så en luftkjølt motor når driftstemperatur raskere. Slitasjen er derfor også mindre i oppvarmingsperioden.
Trykkprøve:
Hvis kjølevæskenivået i reservoaret fortsetter å synke, er det sannsynligvis en lekkasje. Noen ganger er lekkasjen så minimal at den ikke merkes når man ser på motorblokken og komponentene rundt med lommelykt. Den lille mengden kjølevæske som havner på en varm del av motorblokken kan for eksempel fordampe, slik at det ikke blir igjen spor etter lekkasje.
Fordi kjølesystemet er trykkløst når motoren er slått av (kald), vil ikke kjølevæske lekke mens motoren står stille. I slike tilfeller kan bilens kjølesystem komme under trykk. Kjølevæsken kan lekke gjennom steder hvor en pakning har tørket ut eller sprukket.
Et eksempel på trykktesten kan sees i figuren.
En trykktester (ofte en håndpumpe med en måleindikator som indikerer trykket) kommer med en rekke forskjellige monteringshetter. Ikke alle kjølevæskebeholdere eller radiatorlokktilkoblinger er like. Etter montering av riktig trykkhette kan trykktesteren kobles til lokket med en hurtigkobling. Ved å flytte stempelstangen til trykktesteren frem og tilbake et antall ganger, legges overtrykk på kjølesystemet. Radiatorslangene og kjøleslangene på motoren blir harde. Noen ganger er det nødvendig å sette kjølesystemet under trykk i minst en time før en lekkasje er synlig. Det kan da dannes dråper på endene av slanger, pakninger på termostathuset eller andre kjølevæskedeksler.
Bildet viser en lekkasje ved den nedre radiatorslangen:
Hvis det oppdages en lekkasje, må den repareres med nye deler. Noen ganger er en ny pakning eller O-ring som koster noen få euro tilstrekkelig. Du bør ikke under noen omstendigheter kaste tetningsmasse inn i radiatoren. Denne såkalte "radiatorstopplekkasjen" kan forårsake blokkeringer i kjølesystemet. Dette lukker ikke bare åpningen der lekkasjen er plassert, men muligens også kjølekanalene i radiator- eller varmelegemekjernen.
Relatert side:
