You dont have javascript enabled! Please enable it!

Chiptuning

Emner:

  • Algemeen
  • Chiptuning
  • Programvare chip tuning
  • Bytte ut original chip (maskinvare)
  • Installere en ekstra ECU
  • powerbox

generelle:
Med chip tuning, kartfeltene i ECU (motorkontrollenhet) justert for å oppnå høyere effekt eller lavere forbruk (kalt Eco-tuning).
Tenningens egenskaper, turbotrykket og sammensetningen av luft/drivstoffblandingen justeres ofte.

Superladede motorer (turbo/kompressor) egner seg svært godt til chiptuning, både bensin- og dieselmotorer. Naturlig aspirerte motorer (som må suge inn luften selv) egner seg knapt for chiptuning. Effekt og dreiemoment øker ofte bare med noen få prosent, noe som knapt merkes under kjøring.

Du lurer kanskje på hvorfor bilprodusentene ikke umiddelbart gir en bil mer kraft. Vanligvis er årsaken at innstillingene bevisst er valgt for å overholde globale utslippsstandarder, eller at én type bil har flere motorer med samme sylinderkapasitet, men med ulik effekt. Tuning er en smart måte å svare på dette. Etter tuning skal bilen selvsagt fortsatt oppfylle de lovlige utslippskravene.

Chip tuning:
Juster tenningskartet:
Hver bensinmotor har en viss fortenning. Med chiptuning økes grensen for tenningsfremføringen litt ytterligere.
Som et eksempel: På en bestemt motor med fabrikkprogramvare varierer tenningsfremgangen mellom 30 og 40 grader før TDC, ved en hastighet på 4700 rpm. Når du øker hastigheten til 5000 rpm. motoren vil gå over til 0 grader fortenning.
Tuneren vil sette grensen ved hastigheten på 5000 rpm. øke den til for eksempel 5200 rpm. og bare bytt til 0 graders tenningsfremgang fra denne hastigheten. Dette skaper en effektgevinst, fordi forbrenningstrykket øker ved denne hastigheten.

Turbotrykk:
Ved å øke det maksimale turbotrykket kommer en større mengde luft inn i sylindrene. Ved å justere drivstoffmengden (injeksjonstiden) deretter oppnås betydelige effektgevinster. Turbotrykket styres av Waste-porten. Denne ventilen åpner ved et visst trykk (f.eks. 0,8 bar). Tuneren vil øke dette trykket til for eksempel 1 bar. Ventilen vil først åpne når et fylletrykk på 1 bar er nådd.

Injeksjonstid:
Ved å justere injeksjonstiden kan en større mengde drivstoff tilføres den innkommende luften. Når turbotrykket økes (mer innkommende luft) og mer drivstoff sprøytes inn, oppnås mye kraft.
Ikke bare egenskapene til tenningen, turbotrykket og injeksjonstiden må justeres, men også egenskapene til alle sensorer og aktuatorer til motoren.
Som et eksempel, bankesensoren: Hvis egenskapene ikke endres, vil denne bankesensoren reagere på injeksjonstiden som ikke samsvarer med fabrikkverdiene. Dette gir en feilkode i ECU (og den kan derfor havne i et nødprogram). Hver karakteristikk for hver sensor må derfor programmeres basert på justeringene som er gjort.

Programvare chip tuning:
I dag blir all chiptuning lastet inn i ECU-en via programvare. Programvaren leses fra bilens ECU via OBD-pluggen, justeres og lastes deretter inn på nytt.
Mange tunere tilbyr komplette pakker for ulike motortyper. Denne programvaren har blitt grundig testet og lagret.
Dersom eieren av bilen har gjort justeringer på motoren selv (tenk på større turbo, større intercooler, andre injektorer osv.), må det skrives nytt tuningprogram. Bilen blir da vanligvis plassert på en krafttestbenk. Verdiene i ECU leses og redigeres. Ved deretter å ta effektmålinger på nytt, kan grafene til effekt- og dreiemomentkurven brukes til å fastslå om de ønskede resultatene er oppnådd. Hvis dreiemomentet eller kraftledningen viser et kraftig fall et sted, kan dette tyde på dårlig programmering. Ved å justere programvaren et antall ganger og foreta en ny testkjøring, vil det skapes en ren effekt- og dreiemomentkurve (se bilde).

Bytte ut original brikke (maskinvare):
Den originale brikken fjernes fra ECU og en ny brikke loddes inn med tuning-programvaren som allerede er forhåndsprogrammert. Disse brikkene kan ikke programmeres fra OBD-pluggen. Dette er imidlertid allerede en eldre teknologi og brukes ikke lenger på dagens nye biler.

Installere en ekstra ECU:
Med denne innstillingsmetoden leveres en separat ECU med kabelsett. Den originale ECUen beholdes og en ekstra ECU med tuning-programvare kobles til. Kablingssettet er ganske enkelt et loop-through-system mellom to ECUer. Denne teknologien blir stadig mer vanlig i dag innen tuning fra blant annet Volkswagen. Det venstre diagrammet viser den originale ECUen og til høyre ECUen med tuning programvare knyttet til den originale ECUen.

Strømboks:
En strømboks er vanligvis den billigste, men den verste måten å tune på. Strømboksen manipulerer inngangssignalene til ECU. Dette betyr at signalene som sensorene sender til ECU endres. Vanligvis konverteres signalene til drivstoff-(skinne)trykket, temperatursensorene og luftmassemåleren. Konsekvensene er blant annet at drivstofftrykket / skinnetrykket øker for mye og at luft/drivstoff-forholdet ikke lenger er riktig fordi luftmassemålerens signaler er justert.
Effekten vil ha økt litt (mindre enn ved chiptuning), men levetiden til motordelene vil reduseres betydelig. Intern forurensning i motoren vil også øke. En strømboks anbefales derfor ikke.